Høyre og konservatismen

Høyre og konservatismen

Det er vanskelig å se de lange linjene i de norske politiske partiene, når det fokuseres på enkeltsaker.

Høyre er bygget på konservatismen som først ble uttrykt av Edmund Bruke, som en reaksjon mot den franske revolusjon. Burke var en sterk motstander av slike raske og brutale samfunnsomveltninger som revolusjonen representerte. Konservatisme kan beskrives som en ”ramme for politisk handling”, derfor er konservative partier stabile uten de store og plutselige skifter i politisk retning. Høyre er et stabilt parti som justerer sin politikk i takt med de endringer som skjer i samfunnet ellers.

Et annet sentralt punkt i konservatismen er friheten og synet på enkeltmenneskets rolle. Mennesker har ulike mål, ønsker og verdier. Derfor må de også ha frihet til å forfølge disse. Når Høyre snakker om lavere skatt, snakker man om verktøyet, ikke om målet. Målet er at du og jeg skal beholde mer av vår lønnsinntekt, slik at vi selv i større grad skal kunne påvirke vår egen hverdag og selv velge hva vi vil bruke egne penger til. Det er en konservativ grunntanke at fornuft må avveies mot tradisjon. Hvert folkeslag og hver kultur har sin historiske egenart, et resultat av de skiftende tiders- og generasjoners overveielser. Høyre er aldri helt nye i det vi forbedrer, og aldri helt foreldet i det vi beholder.

Konservative avviser den lettvinte frihet; med frihet følger alltid et ansvar. Konservatismen er opptatt av å sette grenser for politikk. Ikke alt er politikk, og ikke alt kan løses gjennom politiske vedtak og tiltak. Dersom staten og kommunen griper inn for å styre på alle områder i samfunnet, blir resultatet at politikken blir altomfattende. Det igjen ville svekke enkeltmennesket, familiene og de frivillige bånd mellom mennesker. Her står konservatismen mot sosialismen. Staten har likevel en viktig rolle i sosial og økonomisk politikk: Alle skal sikres forsvarlige livsvilkår. Mennesker som lider nød skal få den nødvendige hjelp, fordi alle mennesker også er samfunnsvesener med krav på samfunnets hjelp og støtte. I økonomien skal staten sikre maktbalanse, fordi både privat og statlig maktkonsentrasjon er en fare for menneskets frihet.

Roger Mollan-Olafsen (H)
Kommunestyremedlem
Skedsmo



Relaterte artikler