Lekser - skoledagens punktum!

Lekser - skoledagens punktum!

Elevene i Bærum ligger på topp i landet med Asker rett etter når det gjelder eksamensresultatene i basisferdighetene norsk, matematikk og engelsk. Det er flott og en kilde til inspirasjon for lærere, elever og foreldre.

Om kort tid vil skolene i Asker og Bærum bli bedt om å redegjøre for lekserutinene de følger på den enkelte skolen. Bakgrunnen for initiativet er at undertegnede ønsker å sette søkelyset på en ordning som bør granskes nøye og som i beste fall er på vei ut i sin nåværende form.Av Anne Lene Hojem og Ellen Ugland

Håpet er at undersøkelsen skal gi oss verdifull informasjon om tiltak som fungerer godt innenfor rammene, og som andre med fordel kan lære av. Et annet mål er å se på virkemidler som kan tas i bruk slik at skolens ideelle mål om å favne alle, endelig kan bli en realitet.


Elevene i Bærum ligger på topp i landet med Asker rett etter når det gjelder eksamensresultatene i basisferdighetene norsk, matematikk og engelsk. Det er flott og en kilde til inspirasjon for lærere, elever og foreldre.



Men det betyr ikke at vi kan hvile på laurbærene. Frafallsprosenten når disse elevene kommer i videregående, er på over 30% i dag, og det er tall vi må ta på alvor. Utviklingen må snus, og blant flere gode tiltak er en effektiv lekseordning med faglig kompetente til stede ett virkemiddel. Forskningen har for lengst vist at leksehjelp til alle gir oppsiktsvekkende gode resultater. De som faller fra i videregående er nesten alltid de som slet med motivasjon og lærevansker i grunnskolen. Ferdighetene i basisfagene er også gjennomgående dårligere hos dem som slutter. En profesjonell lekseordning i regi av lærerne, med hjelp fra frivillige, pensjonerte lærere og andre ressursperson kan settes i system.  Variasjonene er utallige, og så lenge målsettingen med leksehjelpen er krystallklar, kan skolene variere ut i fra sine forutsetninger og overbevisninger.



For skolene vil bli spurt om hva de mener med lekser. Hva vil vi med dem?

Spørsmålet er bevisstgjørende. Alle er enige om at vi ønsker at barna våre skal lære mest mulig. Det er metodene det kan herske uenighet om.

Skolen er elevenes arbeidsplass. Når skoledagen er omme, bør elevens arbeid være ferdig for den dagen. Jobben er gjort. Læreren har sett igjennom og gitt tilbakemelding.



En gjennomtenkt lekseordning i regi av skolen, vil både fange opp de elevene som trenger ekstra stimulans, og nå de som trenger og ønsker mer påfyll. Ingen føler seg oversett eller nedvurdert, alle har tilgang på de samme hjelperne, og oppgavene er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.



Frykten for at foreldrene skal miste kontrollen over hva deres håpefulle driver med, er overdrevet. Elevens arbeidsplass har aldri vært så tilgjengelig for foreldrene som nå. Digitale læringsplattformer er innført for lengt, og foreldrene har tilgang hele døgnet dersom de ønsker det. Den gode læreren legger også ut nyttige lenker til fordypning for dem som ønsker det. Dersom aktiv og kvalifisert leksehjelp i skoletiden pasifiserer foreldrene, er vel det egentlig foreldrenes problem og ikke skolens.



Forestillingen om at de ressurssterke foreldrene gir barna hyppig og god leksehjelp, er i ferd med å bli en myte. Hvem har ikke møtt uvillige tenåringer som slett ikke vil ha hjelp av mor eller far? Dessuten – hvordan strekker tiden til mellom trening, overtidsarbeid, middag og andre søsken? Og hvor kvalifiserte er vi som fagveiledere etter hvert som barna går oppover i de høyere trinnene?

En ny lekseordning vil koste, men det er et nasjonalt ansvar å gi alle den samme grunnleggende gode opplæringen som gjør de unge svømmedyktige når de forlater grunnskolen.



Kanskje dette er veien å gå for å stanse frafallet, øke trivselen og kompetansen til våre barn og unge.



Når skolene har svart, har vi grunnlaget for å gå videre med forslaget!

 

Ellen Ugland (H) leder for Oppvekst i Asker

Anne Lene Hojem (H) leder for Sektorutvalg barn og unge i Bærum

 

Relaterte artikler