Vil endre pensjonsordningen

Vil endre pensjonsordningen

Enten må Stortinget pøse mer penger inn i kommunene, eller så må pensjonsordningen endres. Det siste er atskillig bedre, mener finansbyråd Kristin Vinje (H)

Pensjonsordningen i kommunal sektor må endres, mener finansbyråd Kristin Vinje (H). Fagforbundet avviser forslaget.

Saken er hentet fra Kommunal Rapport 3.7.2012

Finansbyråd Kristin Vinje (H) styrer i en kommune som nå har et oppsamlet premieavvik på nesten 5,8 milliarder kroner – penger som må regnskapsføres som en utgift i årene som kommer.

– Pensjonssystemet er ikke bærekraftig, mener Vinje.

I 2009 ble det ført forhandlinger i det offentlige om endringene som måtte gjøres i ordningene, på grunn av innføringen av pensjonsreformen. Disse forhandlingene er i ettertid kritisert av flere for ikke å ha avklart alle sider ved reformen. Det er viktig at pensjonsreformen også fullføres i offentlig sektor, mener Vinje.

Mens forhandlingene i offentlig sektor er på vent, endres ordningene i privat sektor. Sist uke la Banklovkommisjonen fram en delutredning om lov om kollektiv tjenestepensjonsordning.

Med dagens rentenivå dekker kommunene opp mot ni tideler av de totale kostnadene knyttet til pensjonsordningene i sektoren. Arbeidstakers andel er fast på 2 prosent av lønna.

– Belastning

– Arbeidsgiver sitter med hele risikoen. Pensjonssystemet er ikke bærekraftig på sikt. Kostnadene er i ferd med å bli en uheldig belastning. Enten må Stortinget pøse mer penger inn i kommunene, eller så må ordningen endres. Det siste er atskillig bedre. Det er ingen god idé å ha så stor forskjell mellom privat og offentlig pensjon. Det hindrer mobilitet. Det er nærmest ingen over 50 i det offentlige som skifter jobb til det private, på grunn av pensjon.

– Men det er vel ikke realistisk at private pensjonsordninger blir særlig bedre i det private. Så det du foreslår er å endre de offentlige ordningene?

– Ja. Arbeidsgiver og arbeidstaker bør dele på risikoen. Kommunene har nå kostnader de ikke har kontroll på.

– Kan det være aktuelt å lukke ordningen for nye arbeidstakere, som da får andre vilkår?

– Hvordan dette kan gjøres har ikke jeg alle konkrete svar på, men det må være mulig å endre et system som åpenbart ikke er bærekraftig på sikt. Oslo kommune har tidligere hatt 70 prosent som ytelsesnivå, men fra i år har nyansatte fått 67 prosent.

Kritisk til vekstbegrepet

Vinje påpeker at både økte pensjonskostnader og lønnskostnader fører til at det regjeringen gjerne framstiller som en kraftig vekst i frie inntekter, i realiteten kan bety null vekst når pengene faktisk skal fordeles i budsjettet. Internt i Oslo kommune blir folkevekst og pensjonskostnader ifølge Vinje regnet inn før byrådet presenterer den reelle veksten for bydelene.

– Når statsbudsjettet kommer er det gjerne framstilt som et kjempeløft for kommunene. Samtidig vedtar kanskje regjeringen at pengene skal bindes opp i forskjellige ordninger. Kommunene har fått bedre økonomi de siste årene, men økningen er ofte ikke slik det selges inn som. Regjeringen bør skille mer mellom hva som er reell vekst og det som er konsekvenser av befolkningsvekst og øremerkede midler. I Oslo kaller vi ikke det for vekst, når bydelene faktisk får mer penger når midlene går til å dekke utgifter til en økende befolkning.

– En del av arbeidsvilkårene

Leder av Fagforbundet i Oslo, Mari Sanden, er helt uenig med finansbyråden. Sanden påpeker at kuttet i pensjonsordningen fra nyttår er på vei til Arbeidsretten, som skal ta stilling til om det har vært ført reelle drøftinger om spørsmålet, og dernest om innholdet i endringen er lov.

– Oslo kommune har i nesten 100 år hatt en pensjonsordning i egen kasse, med 70 prosent i nettolønnssystem. Oslo kommune har ensidig vedtatt at ordningen for nyansatte skal være 67,3 prosent. Den saken er ikke ferdig.

Sanden påpeker at pensjon er en del av de ansattes lønns- og tariffvilkår.

– Vi har lavere lønnsnivå i offentlig sektor, men bedre pensjonsordninger. Vi har prioritert pensjon i alle tariffoppgjør. Vinje angriper opparbeidede tariffrettigheter. Arbeidsgiver må bære sin del av pensjonsordningen, som den gjør med lønn. Vi har betalt for pensjonsordningene i alle år, som en del av tariffoppgjøret.

Sanden mener Vinje utøver typisk Høyre-politikk og dårlig arbeidsgiverpolitikk.

– Arbeidsgiver betaler en høy andel av totalkostnaden. Kan det være aktuelt for arbeidstakerne å betale mer i innskudd?

– Det er en annen diskusjon. Fagforbundet nasjonalt har i tidligere oppgjør ikke avvist at tilsatte kan betale inn større beløp. Vi kan godt diskutere andre former, men ikke selve grunnprinsippet, sier Sanden.

Relaterte artikler