Personvern under sterkt press

Denne massive informasjonsinnhentingen og registreringen med påfølgende forvaltning, vil Høyre ha høyere opp på dagsorden i et personvernperspektiv. Det ser nå ut til at staten har kommet så langt i sitt arbeid med å ville oss vel, at store deler av livene våre er underlagt en eller annen form for overvåkning og kontroll.

Av Olemic Thommessen, Stortingsrepresentant for Høyre

Staten vil deg vel. Staten vil sørge for at helsen din blir ivaretatt, at utdanningen du får er god og at du alltid kan føle deg trygg. Dette forutsetter tilgang på informasjon. Informasjon om enkeltpersoner og om forhold knyttet til livet vi lever, danner grunnlaget for at staten kan gi tilbake godt helsestell, god utdanning og en trygg tilværelse. Og informasjon finnes i rikt monn. Helseopplysninger og sensitiv informasjon lagres i journaler og registre, i mapper fra barnehage og skole, i forskningsdatabaser og på trygdekontoret. Dine bevegelser registreres gjennom overvåkningskameraer, bomringpasseringer, kortbruk, mobilbruk og nettbruk.

Høyre håper at tiden nå er inne til å stille spørsmål ved om vi ser en uheldig samfunnsutvikling hvor "den gode mor" gjennom innsamling og forvaltning av all verdens informasjon svekker de verdier som vårt samfunn i stor grad bygger på, så som tillit mellom mennesker, rett til et privatliv, rett til å bestemme over eget liv, ytringsfrihet, rettssikkerhet og beskyttelse mot statlig overgrep.

Informasjon om din helse og din livsførsel skal gi grunnlaget for gode helsepolitiske beslutninger og tiltak. Informasjon om dine holdninger, din atferd, dine sterke og svake sider, din hjemmesituasjon, din sosiale og kulturelle bakgrunn, din mestringsopplevelse og din skolemotivasjon, fra barnehage til doktorgrad, skal danne grunnlaget for at du blir i stand til å brødfø deg selv og at nasjonen sikres status som verdens ledende kunnskapsnasjon. Kameraovervåkning i byrom, på busser, på arbeidsplasser og i skolegården, registrering av din trafikk på nettet og mobiltelefonen, registrering av passering av bomring og fotobokser, din spillaktivitet og transaksjonene på kontoen din, skal gi verdifull informasjon for å bekjempe hærverk, vold og økonomisk kriminalitet. I tillegg er det et sterkt press på effektivisering og samordning mellom en rekke etater og offentlige instanser og informasjonsflyten tiltar.

I dette landskapet av registrerte data er det mange som har ulike interesser av dataene. Politi, forskere, lærere, offentlig forvaltning, barnevern, arbeidsgivere og ikke minst kommersielle aktører som skal selge deg produkter, vil vite mest mulig om deg og ditt liv. Forvaltning av datamassen er en derfor en stor utfordring. Stadig ser vi at data er på avveie. Er det mulig å sikre data mot misbruk av utro tjenere og snokere? Mye tyder på at det er naivt å tro at det er mulig å etablere systemer som hindrer personlig svikt eller som kommer datahackerne i forkjøpet. Svaret på utfordringen med å forvalte personlig data ligger derfor i å begrense datamassen. Det er derfor viktig at man i denne debatten reiser spørsmålet hvor grensen skal gå når det gjelder mengde av data staten mener den rettmessig har krav og dens nytteverdi, veid opp mot negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet.

De som henter inn og forvalter informasjonen, plikter å sikre at den blir brukt på rettmessig måte av rette personer og instanser. Innhenting krever enten en lovhjemlet rett eller et samtykke. Staten skal sikre at opplysningene ikke kommer på avveie og at det ikke skjer koblinger som svekker det vern du som enkeltmenneske har når det gjelder informasjon om deg selv. Og her svikter det på en rekke områder. Verden består av en rekke utro tjenere og snokere. Det er store kommersielle krefter som presser på for å få tilgang til personsensitiv informasjon, og personopplysninger er blitt en salgsvare. Systemer som skal sikre data mot misbruk er, og vil aldri bli idiotsikre. Utviklingen tvinger frem en debatt, ikke bare om hver og en av de registreringer som knyttes til deg på selvstendig grunnlag kan forsvares, men også om informasjonsflommen samlet sett ivaretar den rettssikkerhet som borgerne i et fritt, demokratisk land har krav på, eller om vi nå står overfor en meget uheldig samfunnsutvikling.

Høyre har fremmet en rekke forslag i Stortinget for å styrke personvernet. Vi tror det må flere grep til for å kunne møte en verden med fri flyt av informasjon i til dels usikre systemer med mulighet for misbruk. Ikke minst ser vi at personlig data og ulike registre er en del av en stadig tøffere kommersiell virksomhet. Høyre mener det er viktig at vi som borgere i langt større grad enn i dag bevisstgjøres om farer forbundet med å utgi personlig informasjon og hvordan informasjon kan misbrukes. Det må etableres en langt større aksept for at man i større grad velger å reservere seg fra deltakelse i forskningsprosjekter, brukerundersøkelser, personlighetstester og profilanalyser i barnehage, skole, arbeid og samfunnsliv forøvrig. Presset er sterkt og det råder en holdning om at de som velger å reservere seg har noe å skjule. Det bør etableres systemer som loggfører hvem som til enhver tid henter data om deg. Loggen skal gjøres tilgjengelig for den enkelte enten ved forespørsel eller i noen tilfeller uoppfordret. Offentlig informasjon, som for eksempel skattelister, bør gjøres tilgjengelig kun etter henvendelse. Det må etableres utstrakt tilsyn med at personlig data slettes i tråd med personvernloven. Personvernombud må etableres i langt større utstrekning enn i dag og Datatilsynet må tilføres økte ressurser.

Verdier som demokrati, rettssikkerhet, personvern og trygghet er helt sentrale for at vi skal føle at vi lever i et fritt og trygt samfunn tuftet på tillit mellom mennesker og mellom individ og stat. Et lavt overvåkningsnivå i samfunnet sikrer nødvendig frihet. Vi har alle behov for å kunne trekke oss tilbake til en beskyttet sfære sammen med våre nærmeste, der meningsdannelsen kan skje fritt og vi kan være oss selv uten å bli observert eller overvåket.

En nærliggende konsekvens av svak håndtering av personinformasjon, et svekket personvern og mangelfull respekt for den private sfære, er at borgernes tillitt til stat og trygghet for egen rettssikkerhet blir en trussel mot nødvendig og velbegrunnet informasjonstilgang i samfunnet vårt. Frykten for at informasjon misbrukes vil kunne skape et mer lukket samfunn.