Resymé 27

Lørdag 9. mai fra kl. 16.00 til kl. 16.30

Referent: Lars Andreas Lunde

Programdebatt - Bolk 3

Delegat 6 Bent Høie
Sykehuskøen har økt med 65 000 mennesker siden begynnelsen av 2006, og 265 000 står nå i kø. Konsekvensen er at 97 672 nå har private eller kollektive helseforsikringer. Det er en vekst på 132 prosent i løpet av to år. De bruker 194 millioner kroner i året i premier. Grunnen til veksten i køen er ikke at staten bruker mindre penger på helse. Aldri før har så stor andel av skattebetalernes penger gått til sykehusene. Men sykehusene får mindre behandling ut av pengene.

Rogalands Avis fortalte 28. mars i år om Mirsada Sahmanovic som ble henvist til å vente ett år på en operasjon. Hun har vært sykemeldt lenge og hadde ikke penger i banken for å betale operasjonen på et privat sykehus. Så hun har lånt 138 000 kroner. Hun ville så gjerne begynne å arbeide - etter fire års sykemelding. Hun spør om det ikke ville vært bedre at hun fikk dekket operasjonen, istedenfor sykepenger? Ja, Mirsada Sahmanovic - du har helt rett og vi er enige med deg!

Høyre skal gi alle godkjente private sykehus igjen mulighetene til å være med og fjerne helsekøene - staten skal ta regningen. Hele samfunnet tjener jo på at folk blir operert raskt - de blir jo ikke friskere av å stå i kø! Stoltenberg, dette er dobbelt usosialt!

Men det viktigste er å gjøre de offentlige sykehusene bedre. Vi skal innføre kvalitetskrav og åpenhet om resultatene. Vi skal flytte penger og beslutninger til der hvor pasienten er. Vi skal legge ned de regionale helseforetakene. Dette er et unødvendig, dyrt og byråkratisk mellomledd. Den nasjonale helsepolitikken skal bestemmes i Stortinget, alt annet kan bestemmes på de lokale sykehusene - nær pasienten.

Norsk helsevesen er flinke til å redde liv, men ikke så flinke til å gi pasienten livet tilbake. For ofte når operasjonslampen slukkes, overlates pasienten til seg selv - med enkel pleie hjemme. Mange trenger etter lengre tids sykdom og en stor operasjon - rehabilitering. Derfor sier Høyre at det store nye løftet i helsevesenet skal komme innenfor rehabilitering og habilitering.

Høyres mål er at alle skal få gode og verdige omsorgstjenester med høy kvalitet. Det viktigste er å bygge ut sykehjemstilbudet og å styrke kvaliteten gjennom økt kompetanse, flere leger og sykepleiere.

Både økende levealder og at flere unge har behov for pleie og omsorg krever økt kapasitet og kvalitet i pleie og omsorgssektoren. Vi løser ikke utfordringene i sykehusene, uten at pleie- og omsorgssektoren i kommunene blir bedre. Det må spesielt satses på kompetanse. Vi trenger flere leger og sykepleiere på sykehjemmene. Vi trenger lokale helsehus i kommunene.

De fleste ønsker jo å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunen skal stille opp med hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Men dere vet at dette ofte ikke er nok. Derfor foreslår vi skattefradrag for hjelp i hjemmet. Både for den eldre selv, men også for nærmeste familie. En slik ordning vil gjøre at mange vil selv bruke noen ekstra kroner for at de selv, eller foreldrene, skal ha det litt bedre og kanskje dermed kunne bo der hele livet.

Høyres mål er at flest mulig skal kunne leve av eget arbeid og egen inntekt. Det viktigste er å gi mennesker som lever på trygd en ny sjanse til å komme i arbeid.

Mange som ønsker å jobbe opplever at de blir straffet hvis de gjør det. Det gjelder også folk som kanskje har uføretrygd, bostøtte og noe sosialhjelp. Begynner de å jobbe deltid i en vanlig lønnet jobb, så vil de sannsynligvis sitte igjen med mindre penger enn hvis de lot være. Dermed har vi ikke bare tatt i fra dem den sosiale heisen, vi har også gitt dem trapper med for høye trinn.

Neste steg i NAV-reformen må derfor være å forenkle selve stønadssystemet, lager flere skreddersydde ordninger og ikke minst innføre en skattekredittordning slik at det alltid skal lønne seg å jobbe. I dag blir menneskene møtt av et system som ser etter sykdom, begrensninger og som vil gjøre deg til klient. Det gjør menneskene små. Høyre vil gi alle en ny sjanse. Da må de bli møtt med respekt, med noen som ser deres muligheter og stiller krav.

Høyre foreslår nye løsninger - i samarbeid mellom det offentlige og private. Dette gjelder på alle områder - barnevern, rusbehandling, sykehus, utdanning og ikke minst for å få bygget bedre veier raskere.

I den norske forvaltningen har vi etter hvert fått en system der det er viktigere å ikke gjøre noe galt, enn å gjøre det som er riktig. Høyre mener det er behov for våre nye løsninger ikke minst for at offentlig sektor igjen skal bli en spennende arbeidsplass - der folk får bruke kompetansen sin.

Da kan vi ikke fortsette med å la de som har utdannelse i offentlig sektor tape i lønnsoppgjørene, mens vi belønner de ufaglærte samme sted. Kvalitet dreier seg om kompetanse. Vi må ha flere godt utdannede lærere, sykepleiere og saksbehandlere for ha en god, men effektiv offentlig sektor. Derfor foreslår Høyre en kompetansepott. Utdannelse må lønne seg - også i offentlig sektor. Dette har også et likestillingsperspektiv. Likestillingsminister Anniken Huitfelt tør ikke ta opp denne kampen. LO har nemlig flertallet av sine medlemmer i kommunal sektor i lavlønnsgruppen. Hvem er det - jo det er i hovedsak menn. Men en AP-statsråd legger seg ikke ut med de rike onklene i LO. Så istedenfor å gå i kamp for kvinnene som gjør de viktigste jobbene i samfunnet vårt, velger Huitfeldt å ligge trygt i lomma på mannfolkene i LO.

Vi vil forenkle og kutte i direktorat og fylkesmannsstrukturen, fjerne fylkeskommunene og gjennomføre en kommunereform som gir større og mer robuste kommuner. Beslutninger og ansvar skal flyttes fra stat og fylke - til kommunene. Ansvaret må plasseres et sted - og vi må ha færre paragrafer og flere løsninger. Høyre vil røske opp - fra topp til bunn. Det er for mange murer. Vi har ansvarsmurer mellom stat, fylke og kommuner. Vi har murer mellom departementer og mellom direktorater. Ikke minst har vi for mange murer mellom kommunene.

Så jeg vil avslutte med å gjøre Reagans ord til mine "Erna Solberg, tear down this wall!"