Høyres stortingsprogram 2009-2013: Kapittel 5 - Arbeidsliv og næringsliv

Høyres mål er et variert og lønnsomt næringsliv som trygger velferden og gir sikre og interessante jobber. Det viktigste er å senke skatteregningen og å skape optimisme gjennom å legge til rette for trygge arbeidsplasser og nye bedrifter.

Høyre vil føre en skattepolitikk som gjør det mer lønnsomt for alle å arbeide. Høyre legger spesielt stor vekt på å gjøre det mer lønnsomt å jobbe for dem med lav og vanlig inntekt og å redusere skatten for dem som sier ja til å jobbe overtid.

For Høyre er målet at alle som ønsker å arbeide, skal få anledning til det. Arbeid er grunnlaget for velferd, trygghet og selvstendighet. Høyre vil derfor føre en politikk som trygger arbeidsplassene og som gjør det lettere å skape nye arbeidsplasser. Selv om det på lang sikt og i enkelte sektorer vil være behov for arbeidskraft, vil arbeidsledighet i perioder også være et problem i Norge. For Høyre er en aktiv næringspolitikk et avgjørende virkemiddel for å trygge jobber og å sikre dem som står utenfor arbeidslivet, en ny sjanse til å komme i arbeid.

Økonomisk vekst er avgjørende for å kunne videreutvikle velferdssamfunnet. Høyre vil derfor føre en dynamisk skattepolitikk med lavere skatt på lønnsinntekter og på arbeidsplasser for å stimulere veksten i økonomien.

Norsk næringsliv kan ikke bli konkurransedyktig ved å betale minst mulig for arbeidskraften, men ved at Norge satser sterkt på utdanning og forskning, samt at vi har en god og effektiv offentlig sektor som finner nye løsninger for å utvikle seg. Det må bli enklere å skape arbeidsplasser, regelverket må forenkles og særnorske skatter og avgifter som svekker bedriftenes konkurranseevne, må trappes ned.

For å dekke det langsiktige behovet for arbeidskraft i Norge vil Høyre legge til rette for nødvendig arbeidsinnvandring. Det er spesielt viktig å sikre tilgangen på kompetent arbeidskraft og å legge avgjørende vekt på bedriftenes og virksomhetenes behov.

De fleste arbeidsplassene finnes i små og mellomstore bedrifter landet over. Høyre vil ha en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det lettere å være gründer og småbedriftsleder, samt arbeide for å redusere regel- og skjemaveldet. Fremtidenes arbeidsplasser blir skapt av enkeltmennesker som tør og vil satse på ideer som de mener vil løse problemer og være bedre enn dagens løsninger. Høyre mener at det skal lønne seg å lykkes.

Høyre vil styrke norsk næringsliv ved å føre en ansvarlig og langsiktig økonomisk politikk som styrker norsk konkurranseevne ved å legge til rette for mer næringsrettet forskning og utvikling, ved å satse sterkere på utbygging av vei og annen infrastruktur, og ved å føre en utdannings-, forsknings- og arbeidsmarkedspolitikk som sikrer kompetent arbeidskraft for fremtiden.

Norge har også mange store og ledende bedrifter innenfor ulike næringer. Høyre mener det er viktig å trygge disse bedriftene og arbeidsplassene, både fordi de bidrar til velferden og fordi de gir næring til en underskog av småbedrifter som kan vokse og utvikle seg.

Staten er i dag en stor eier i norsk næringsliv. Høyre ønsker å redusere det samlede statlige eierskapet. Høyre legger til grunn at det beste vil være et sterkt og spredt privat eierskap. Statlig eierskap kan i noen tilfeller begrunnes ut fra særlige nasjonale hensyn, f.eks. å sikre hovedkontorfunksjoner. Det statlige eierskapet må være forutsigbart og profesjonelt.

 

5.1 For å styrke norsk konkurranseevne vil Høyre:

• føre en stabil, langsiktig og forutsigbar økonomisk politikk.
• sørge for at veksten i offentlige utgifter ikke øker mer enn veksten i bruttonasjonalproduktet.
• sikre et stabilt rentenivå og en stabil kronekurs.
• sikre at avkastningen fra Pensjonsfondet i større grad brukes til samferdsel, forskning og utvikling og til vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser.
• føre en skolepolitikk med vekt på kunnskap og grunnleggende ferdigheter.
• øke satsingen på forskning og utvikling.
• øke satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (FoU-kontrakter) mellom næringslivet og det offentlige.
• modernisere offentlig sektor.
• bygge ut vei, jernbane og annen infrastruktur.
• føre en innvandringspolitikk som gjør det lettere med arbeidsinnvandring til Norge også fra land utenfor EØS-området.
• redusere det statlige eierskapet i norsk næringsliv betydelig.

 

5.2 For å gjøre det mer lønnsomt å jobbe vil Høyre:

• føre en politikk som gjennom skattenivå og stønadssystemer sikrer at det alltid lønner seg å jobbe. 
• sikre at ingen betaler over halvparten av sist tjente krone i skatt.
• øke minstefradraget.
• heve innslagspunktet for toppskatten slik at folk med vanlige inntekter ikke må betale toppskatt.
• motivere flere til å stå i arbeid til fylte 67 år ved å ilegge lavere inntektsskatt fra 62 år. 
• fjerne avkortingen i pensjonen for personer over 67 år som ønsker å fortsette å jobbe.
• redusere det høye norske avgiftsnivået.
• øke frikortgrensen. 
• gi anledning til skattefri avsetning til kompetansefornyelse i bedriften på lik linje med avskrivninger bedriftene får for maskiner og annet.
• gjøre det mer lønnsomt å investere i nye maskiner og ny miljøteknologi gjennom gunstigere avskrivningssatser.

 

5.3 For å gjøre det lettere å drive bedrifter og å skape nye arbeidsplasser vil Høyre:

• fjerne den særnorske formuesskatten ved først å fjerne skatten på arbeidende kapital og heve bunnfradraget.
• fjerne arveavgiften.
• gjøre det lettere for gründere å få tilgang på kapital og relevant informasjon i oppstartsfasen. 
• at entreprenørskap skal være en del av utdanningsløpet også innenfor de tradisjonelle offentlige omsorgsyrkene.
• stimulere til mer forskning i næringslivet ved å utvide SkatteFUNN-ordningen. 
• kutte bedriftenes kostnader knyttet til regel- og skjemaveldet.
• ha en årlig melding om status for forenklingsarbeidet.
• trekke næringsdrivende inn i arbeidet med å forenkle offentlig sektor og prøve ut nye ordninger før de settes i funksjon.
• redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven.
• oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper.
• at det skal lønne seg for kommunene å drive en næringsvennlig politikk ved at de får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
• gå gjennom regler og organisering av søknadsprosessen for ekspertinnvandrere for å sikre raskere tilgang på høykvalifisert arbeidskraft.
• lette arbeidsinnvandringen ved å etablere et felles servicesenter for politi, UDI, NAV og skatteetaten.
• at selvstendig næringsdrivende får like rettigheter knyttet til foreldrepermisjon og barns sykdom som arbeidstakere.
• utvide adgangen til midlertidige ansettelser.

 

5.4 For å få god og aktiv konkurranse i markedet vil Høyre: 

• styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan.
• styrke konkurransen om offentlige anskaffelser.
• fjerne regjeringens rolle som ankeinstans for Konkurransetilsynet ved å etablere en uavhengig klagenemnd for konkurranse.
• sikre at Konkurransetilsynet også undersøker konkurranseforholdene i lokale markeder.
• styrke tilsynet med og etterlevelsen av det offentlige anskaffelsesregelverket.
• heve grensen for moms- og tollfritak fra 200 til 1000 kroner.

5.5 Selveierdemokrati og maktspredning:

Høyres mål er å styrke selveierdemokratiet. Det viktigste er å sikre flest mulig mennesker muligheten til å eie sin egen bolig, drive sin egen bedrift og være med som medeier i næringslivet.

Den norske tradisjonen hvor svært mange eier sin egen bolig fremfor å leie, er positiv. Høyre sier derfor nei til å gjøre boligen til et skatteobjekt.

Høyre vil gjennomføre nye reformer for å styrke selveierdemokratiet. Norge er blant de land i den vestlige verden hvor færrest ansatte er medeier i egen bedrift. For å styrke det private eierskapet og å spre makt vil Høyre gjøre det gunstigere for medarbeidere å bli medeier i egen arbeidsplass.

Både samfunnsøkonomisk og prinsipielt vil det være et gode dersom mer av sparingen finner sted på private hender. Høyre vil derfor føre en politikk som gjør det mer lønnsomt å spare, enten det dreier seg om unge som sparer til egen bolig eller voksne som sparer til egen alderdom.

For å styrke selveierdemokratiet vil Høyre:

• fjerne den særnorske formuesskatten ved først å fjerne skatten på arbeidende kapital og heve bunnfradraget.
• fjerne arveavgiften.
• styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) betydelig. 
• styrke skattefordelen ved privat pensjonssparing.
• si nei til forslag som gjør boligen til et skatteobjekt.
• øke skattefradraget for ansatte som kjøper aksjer i egen bedrift. 
• redusere dokumentavgiften.

 

 

5.6 Fiskeri og havbruk:

Høyres mål er en lønnsom fiskeri- og havbruksnæring. Det viktigste er å sikre en bærekraftig ressursforvaltning og bedre rammebetingelser.

Fiskeri og havbruk er meget viktige næringer for Norge, og ikke minst havbruket har hatt en stor vekst. Høyre mener det er avgjørende å sikre videre utvikling i disse næringene gjennom forutsigbare rammebetingelser og en åpning for jevn vekst over hele landet.

Fremtidsmulighetene for havbruk er store, og næringen kan både utvides gjennom oppdrett av nye arter og ved at det utvikles andre bruksområder enn mat. Høyre er særlig opptatt av å sikre en god, fremtidsrettet og bærekraftig forvaltning av fiske- og oppdrettsressursene og å sikre Norge en stabil og god markedsadgang.

For å styrke fiskerinæringen vil Høyre:

• la kvotepolitikken ligge mest mulig fast.
• opprettholde en differensiert og fiskereid flåte med spredt eierskap.
• gjennomgå reguleringene med sikte på å gi næringen økt fleksibilitet.
• la kriteriene for fordeling av kvoter mellom de enkelte fartøygruppene ligge fast.
• fjerne distriktskvoteordningen.
• rydde opp i eierbestemmelsene i deltakerloven og praktiseringen av disse for å sikre en enhetlig og forutsigbar praksis. Det må være automatikk i retten til å gjennomføre generasjonsskifte i familieselskap. Høyre ønsker et spredt eierskap til fiskeflåten, og mener at flest mulig bør kunne bli eier eller deleier i et fartøy. Det bør utredes om eiergrunnlaget skal utvides og om bestemmelsene bør skille mellom små og store fartøy.
• ha en gjennomgang og modernisering av råfiskloven. Høyre mener råfiskloven legger et godt grunnlag for en effektiv og velorganisert markedsplass og god ressurskontroll. Høyre vil at adgang til å inngå individuelle avtaler mellom kjøper og selger om leveranser av fisk må innarbeides i forretningsreglene til alle salgslagene.
• vurdere endringer av kvoteåret for å sikre en bedre tilpasning for et effektivt fiske.
• gi rom for større fleksibilitet for valg av redskapstyper innen hver fartøygruppe.
• øke fiskerfradraget for å kompensere for økt nettolønnsordning for andre sjøfolk.
• gå gjennom særavgiftene med sikte på å redusere avgiftsnivået.
• videreføre en politikk for en bærekraftig fiskeriforvaltning og styrke innsatsen mot ulovlig fiske gjennom Kystvakten og fiskerikontrollen.
• utbedre fiskerihavner.
• sikre en aktiv bestandsovervåking og en bærekraftig høsting av havets ressurser.
• arbeide for at EU endrer sin fiskeripolitikk slik at forvaltningsregimene blir likere.
• arbeide for å få EU til å forby dumping av fisk.
• at myndighetene bør samarbeide med fiskernes organisasjoner om når, hvor og hvordan seismisk aktivitet skal foregå.
• utvikle strukturpolitikken slik at næringen blir attraktiv å satse på.
• legge til rette for bedre utnyttelse av marine ressurser i norske farvann og havområder.
• bekjempe utbredelsen av kongekrabben utenfor kommersiell sone.

 

 

For å styrke havbruksnæringen vil Høyre:

• oppheve eierskapsbegrensningene fordi all aktivitet uansett er lokal.
• si nei til en arealavgift.
• erstatte dagens politiske konsesjonstildeling på laks og ørret med tildelingskriterier basert på miljømessig bærekraft og tilgang på lokaliteter.
• styrke forskningsinnsatsen generelt, både for å bidra til sykdomsforebygging og for å utnytte potensialet hos nye arter og produkter.
• trappe opp arbeidet med å fjerne lakseparasitter fra norske vassdrag og fjorder.
• arbeide for å bedre markedsadgangen til utlandet for fisk og fiskeprodukter bl.a. gjennom bilaterale handelsavtaler.

 

5.7 Jordbruk og skogbruk:

Høyres mål er et mer lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk og skogbruk i hele landet. Det viktigste er å gi næringene nye muligheter til å utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte.

Omstillingene i jordbruket og oppbyggingen av norske skoger skal tilrettelegge for lønnsom ivaretakelse av målene i klimapolitikken og langsiktig ressursforvaltning.

Landbruket utgjør et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over. Derfor må næringen og statlige myndigheter legge til rette for fortsatt modernisering av driften slik at næringen blir best mulig rustet for fremtiden. Høyre mener staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Idealet om den frie og selvstendige bonden står sterkt i Høyres ideologi. Høyre vil arbeide for å styrke respekten for eiendomsretten og for å gi bøndene og skogbrukerne større frihet til å forvalte egen eiendom. Utmarksressursene utgjør et betydelig verdiskapingspotensial, og Høyre vil trygge grunneiernes rettigheter til jakt og fiske, mineralforekomster og skogsressurser.

Landbruket skal ivareta flere oppgaver; alt fra å ta vare på kulturlandskapet og sikre matvareberedskapen til å sikre tilgangen på trygge matvarer. Høyre vil føre en politikk som tar sikte på å gjøre det enklere å utvikle et mer variert og spennende norskprodusert matvaretilbud. Det ligger store potensielle verdier i landbruket, og Høyre vil frigjøre disse for å styrke bøndenes muligheter til å utvikle gården videre.

Høyre vil gjennomgå rammebetingelsene for norske næringsmiddelprodusenter for å sikre økt mangfold, bedre kvalitet og mer konkurranse til beste for næringen og forbrukerne. Høyre er positiv til at bonden selv er medeier i produksjons- og foredlingsbedriftene, og ser på dette som et bidrag til å styrke selveierdemokratiet. Andre aktører må imidlertid sikres like konkurransevilkår og rom for å skape næringsaktivitet.

For å styrke jordbruket vil Høyre:

• arbeide for å gjenreise bonden som en reelt selvstendig næringsdrivende gjennom at landbruket gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og reguleringer.
• fjerne odelsbestemmelsen fra Grunnloven og modernisere odelsloven. 
• oppheve boplikten.
• oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer.
• endre jordlovens bestemmelser om delingsforbud.
• gjøre det lettere å starte samdrifter ved å fjerne taket på antall deltakere og myke opp avstands- og volumbegrensningene.
• bedre avskrivningsreglene og etablere en avsetningsordning for fremtidige investeringer.
• myke opp eierformene i landbruket slik at også aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke næringens mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger. 
• legge til grunn at erstatningen skal være den samme for alle kategorier av vern, så lenge det legger begrensninger på bruken.
• revidere lov om motorisert ferdsel i utmark og gi lokale myndigheter økt forvaltningsrett. 
• videreføre systemet med kvoter på uttak av fisk og vilt, men ikke støtte innføring av inntektsbegrensninger.
• føre en politikk som forbereder norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og utnytte mulighetene i en fremtidig WTO-avtale for å sikre kulturlandskap og fremtidig landbruk i hele landet.
• redusere landbruksbyråkratiet og gi den enkelte bonde større råderett over egen eiendom.
• redusere Fylkesmannens og andre statlige etaters mulighet til å overprøve lovlig fattede vedtak i kommunene - Fylkesmannens rolle skal begrenses til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.
• at bygg og anlegg tilknyttet utmarksnæringen skal inngå i plan- og bygningslovens definisjon av stedbunden næring.
• sikre god og anstendig dyrevelferd.
• sikre pelsdyrnæringen rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle og øke lønnsomheten i næringen

For å styrke skogbruket vil Høyre:

• avvikle konsesjonsloven for skogeiendommer.
• myke opp eierformene i landbruket slik at også aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke næringens mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger. 
• vurdere å åpne skogfondsordningen for flere typer investeringer enn i dag, og vurdere om en større andel kan settes av til skogfond. 
• at økt skogvern skal basere seg på frivillig vern og bruk av statens skoger som kompensasjon til dem som må verne.
• utrede mulighet for en sertifikatordning med salg av CO2-kvoter for å kunne utnytte det markedspotensialet som ligger i skogens store CO2-binding.
• støtte tiltak som utnytter skogsressursen bedre og som øker biomassegrunnlaget til f.eks. bioenergi.

 

5.8 Reiseliv:

Høyres mål er flere lønnsomme og trygge arbeidsplasser i reiselivsnæringen. Det viktigste er å utvikle flere helårsjobber som kan sikre bosettingen i distriktskommunene.

Reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer, og den gir arbeidsplasser og lokal utvikling ikke minst i mange distriktskommuner. Norge har et unikt utviklingspotensial med storslått natur, rikt mangfold av kulturminner og velbevarte kulturtradisjoner. Høyre vil derfor føre en politikk som kan bidra til at storslått og ren norsk natur i enda større grad kan gi lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Reiselivsnæringen må utvikles gjennom satsing på innovasjon, nye produkter, kompetanse og markedsføring.

For å styrke reiselivsnæringen vil Høyre:

• styrke markedsføringen av Norge som turistland. 
• legge til rette for at lokal mat og drikke i større grad kan inngå som en del av reiselivsproduktet.
• gi kommunene større muligheter for å legge til rette for miljøvennlig reiselivsvirksomhet også innenfor vernede områder.
• gi kommunene større frihet til å regulere snøscooterkjøring og revidere lov om motorisert ferdsel i utmark. Barmarkskjøring bør ha sterke begrensninger for å hindre skade på naturen.
• føre en politikk som kan sikre fortsatt konkurranse i luftfarten.
• sikre og utvikle kompetansen i næringen bl.a. gjennom å styrke forskningsinnsatsen på området.
• gjennomgå og myke opp regelverket for turistfiske.

 

5.9 Maritime næringer:

Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til bosettingen i distriktene og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge og å innføre nye regler for opprydning etter skipsforlis for å forhindre miljøkatastrofer.

For å sikre næringens konkurransedyktighet og beholde maritim kompetanse i Norge mener Høyre at rammevilkårene for skipsfartsnæringen må være på nivå med rammevilkårene i EU. Samtidig er det viktig at Norge også bidrar til å utvikle et internasjonalt regelverk for å ivareta bestemmelser knyttet til sikkerhet, miljø og bekjempelse av svart økonomi.

Klimaendringer og mindre is i Nordishavet medfører at skipsfarten vil øke. Høyre vil derfor prioritere å sikre en rask regulering av internasjonal skipsfart i dette sårbare området.

For å få en konkurransedyktig og miljøvennlig maritim næring vil Høyre:

• bidra til at mer miljøvennlig drivstoff tas i bruk i næringen.
• ha en nettolønnsordning basert på kompetansemodellen. 
• innføre utslippsforbud til sjø for alle skip i norske farvann.
• arbeide for et internasjonalt utslippsforbud til sjø fra skip, noe som innebærer at alle havner må utvikle mottaksmuligheter for avfall.
• arbeide for internasjonale regler for å forbedre miljøkravene for skip.
• sørge for god overvåking av trafikk langs norskekysten.
• sikre konkurransedyktige norske skipsregistre (NOR og NIS).
• arbeide internasjonalt for tidsmessige krav til utdannelse og sertifisering av sjøfolk.
• styrke forskningen i den maritime sektor teknisk, operativt og kommersielt.
• gjennomgå overgangsordningene i omleggingen av rederibeskatningsordningen.

 

 

5.10 Petroleumsnæringen:

Høyres mål er å sikre en høy aktivitet i og videreutvikling av den norske petroleumsnæringen. Det viktigste er å bedre konkurransesituasjonen på sokkelen og å opprettholde et sterkt fokus på miljø og åpne for nye leteområder.

Olje- og gassressursene har gitt Norge enorme muligheter. Ikke bare gjennom de direkte inntektene fra salg, men i like stor grad gjennom alle de arbeidsplassene som er blitt skapt og den teknologiutviklingen som har skjedd i utstyrsindustrien, servicesektoren og petroleumsnæringen direkte. Dette er et meget godt utgangspunkt for eksport av norsk kompetanse, varer og tjenester.

Petroleumsnæringen har også mange gode år foran seg, og Høyre vil bidra til å sikre en fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel. Høyre vil arbeide for økt forskning på tiltak som kan gi en bedre ressursutnyttelse, avklare miljøkonsekvenser i havet, gi bedre miljøløsninger og økt konkurransekraft for bedrifter knyttet til næringen.

Norsk petroleumsvirksomhet stiller oss overfor flere miljø- og klimamessige utfordringer, bl.a. når aktiviteten forflytter seg nordover langs kysten. Disse utfordringene skal tas på alvor både gjennom strenge krav til industrien og norsk innsats i det internasjonale klimaarbeidet.

Høyre mener det likevel må legges stor vekt på at ren norsk energi også kan være en del av løsningen for det internasjonale miljøarbeidet. Norsk olje- og gassproduksjon er en viktig del av energitilførselen i Europa, og erstatter energiformer med større CO2-utslipp på kontinentet.

For å styrke petroleumsnæringen vil Høyre:

• styrke forskning og utvikling for å sikre at det utvinnes mer olje og gass fra hvert felt.
• styrke konkurransen og mangfoldet på sokkelen for å sikre utvikling av nye løsninger som både teknisk og miljømessig er bedre. Statens eierskap forvaltet av Petoro må bidra til dette.
• bruke statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) til å stimulere omsettelighet av lisenser og mer konkurranse på sokkelen.
• styrke mangfoldet gjennom å gjøre det lettere for mindre aktører å etablere seg.
• åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. 
• sikre at økt aktivitet på sokkelen utenfor Nord-Norge også skal gi seg utslag i økt landbasert aktivitet.
• styrke Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.
• sikre et forutsigbart og robust skattesystem.
• sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for den norske leverandørindustrien, herunder gode utdanningsmuligheter. 
• utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og vilkårene for leverandørindustrien som følge av Statoils oppkjøp av Hydros olje- og gassdivisjon.
• utarbeide ordninger som stimulerer selskaper til å samarbeide om fellesutbygging av eksisterende olje- og gassfelt som kan øke utvinningen og bedre ressursutnyttelsen.

 

 

5.11 Kunnskapsbaserte og tjenesteytende næringer: 

Høyres mål er at eksisterende og nye kunnskapsnæringer skal utvikles til å bli en ny bærebjelke for landet. Det viktigste er å legge til rette for at nye ideer kan utvikles og skapes om til lønnsomme kunnskapsvirksomheter.

Mye av den tradisjonelle industrien i Norge er i svært stor grad basert på kunnskap, og grunnlaget for videre vekst ligger ofte i å utvikle kompetanse og ideer. Skal næringslivet utvikle seg videre, må det føres en politikk med gode rammebetingelser som bygger opp under kunnskap og kompetanse i alle ledd. Myndighetenes fremste oppgave blir å sikre en kunnskaps- og forskningspolitikk som trygger eksisterende jobber og legger grunnlaget for ny vekst. Det er ikke en politisk oppgave å plukke ut vinnerbransjer.

Kunnskapsnæringene i Norge består særlig av virksomheter og institusjoner innen IKT, marin bioteknologi, forskning og utvikling, arkitektur og design, ulike konsulent- og rådgivningsområder og undervisning. Kunnskapsnæringene følger ofte et annet arbeidstidsmønster enn de tradisjonelle næringene, uten at det gjenspeiles i dagens arbeidstidsbestemmelser. Innenfor kunnskapsnæringene er det mange arbeidstakere som gjerne ønsker seg mer fleksibilitet fremfor mer regulert arbeidstid.

En spesiell utfordring for kunnskapsnæringene er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Det er en trend at kunnskapsmedarbeiderne gjerne trekker mot byene og kunnskapsbedriftene trekker mot de store arbeidsmarkedsregionene. Med gode kommunikasjonsløsninger både innen datakommunikasjon og vare- og persontransport kan det skapes grobunn for mer desentralisering av de kunnskapsnæringene som er mest mobile og stedsuavhengige.

For å styrke kunnskapsnæringene vil Høyre:

• føre en utdanningspolitikk som tar bedre høyde for kunnskapsnæringenes behov for spesialisert arbeidskraft.
• stimulere til økt forskning og utvikling innenfor teknologi- og kunnskapsområdene.
• stimulere til økt samarbeid mellom universiteter og høyskoler, forskningsinstitusjoner og kunnskapsnæringene, for å utnytte mulighetene i skjæringspunktene mellom disse.
• forsere bredbåndsutbyggingen i hele landet.
• legge forholdene bedre til rette for eksport av kunnskapsnæringenes varer og tjenester
• etablere ordninger for levedyktige vilkår og rammebetingelser for etablering og videreutvikling av kunnskapsbedrifter i Distrikts-Norge.
• bygge ut kollektivtransport og annen infrastruktur som gjør at byene kan utvide sin innpendlingsomkrets og dermed få tilgang på et større arbeidsmarked.
• at det offentlige skal jobbe mer tverrfaglig og på tvers av etablerte strukturer for å få en mer målrettet og helhetlig kunnskapspolitikk.