Høyres stortingsprogram 2009-2013: Kapittel 9 - Trygge lokalsamfunn

Høyres mål er at alle skal kunne føle seg trygge både hjemme og ute. Det viktigste er en kraftfull opptrapping av politistyrken for å fylle polititomme rom landet over.

Fravær av kriminalitet er en grunnleggende del av den tryggheten velferdsstaten skal gi. Høyre vil ha en politikk som tydelig viser at kriminalitet ikke aksepteres, og som tar mer hensyn til ofrenes situasjon. Den som begår en kriminell handling, er personlig ansvarlig. Handlingen skal ikke bortforklares eller unnskyldes.

Mye vold foregår i hjemmet og tilfeldig mot mennesker fra utsatt grupper i samfunnet, og kan være vanskelig både å oppdage og bekjempe. Høyre vil ansvarliggjøre den som utøver volden, og øke kunnskapen i politiet og rettssystemet slik at disse sakene i større grad blir etterforsket og ført for domstolene. Samtidig er det viktig at det drives et aktivt forebyggende arbeid. Det å skape gode holdninger hindrer fremtidig kriminalitet.

Gjennom raske og tydelige reaksjoner må samfunnet markere overfor unge lovbrytere at det ikke tas lett på kriminell atferd. Høyre ønsker å vri den offentlige ressursbruken innen justissektoren til tiltak som har vist dokumenterbar effekt på kriminalitetsforebyggende arbeid.

Høyre understreker behovet for bedre koordinering av det samlede forebyggende arbeidet, bedre samhandling mellom ulike offentlig hjelpeinstanser og ansvarliggjøring og involvering av både barn og unge og foreldre som viktige forutsetninger for å sikre nødvendig hjelp til den enkelte som står i fare for å utvikle en kriminell løpebane. Tilstedeværelse av politi i nærmiljøet er viktig for det forebyggende arbeidet, særlig for å slå ned på dannelse av og oppløsning av kriminelle ungdomsgjenger og miljøer.

Politiet og lensmannsetaten er samfunnets sistelinjeforsvar mot økende kriminalitet og må sikres nødvendige ressurser. I dag er det et problem at mange lokalsamfunn, fra storbyene til småbygder, opplever at politiet er lite tilgjengelig og har en altfor lang reaksjonstid. Høyre aksepterer ikke polititomme lokalsamfunn og at utryggheten får feste seg.

Høyre vil bevilge mer penger til politiet og iverksette tiltak for å sikre bedre bemanning, økt kvalitet og bedre ressursbruk. Det behøves en egen politistudie etter modell av Forsvarsstudien for å sikre mer langsiktighet i planleggingen når det gjelder investeringer, metoder, bemanning og kompetanse. Folk må oppleve rettssystemet som rettferdig, at anmeldte lovbrudd blir etterforsket og at straff står i forhold til den kriminelle handlingen.

Straffesakskjeden må effektiviseres. Målet er å få ned etterforskningstiden hos politiet, ventetiden ved domstolene og å sikre en tilstrekkelig fengselskapasitet. Høyre understreker betydningen av forebyggende arbeid. For å styrke politiets forebyggende arbeid vil Høyre at det etableres målekriterier. Juryordningen må reformeres for å sikre forståelse og forankring i folket, ivaretakelse av Norges internasjonale juridiske forpliktelser, og ikke minst for å sikre rettsstatens prinsipper. Høy tilbakefallsprosent blant innsatte  et betydelig samfunnsproblem. Høyre mener at det ligger en stor utfordring i å sørge for at innsatte gjøres i stand til å leve et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, og understreker behovet for bedre og mer målrettet innhold i soningen og bedre oppfølging ved løslatelse.

Høyre legger til grunn at en betydelig styrking av frivillig sektor er en grunnforutsetning for å gjennomføre tilbakeføringsgarantien, samtidig som det må bli en bedre balanse mellom åpne og lukkede plasser. Det er også stort behov for mer kunnskap om hva som oppnås gjennom de betydelige midler som kanaliseres via kriminalomsorgen. Høyre mener derfor det må satses mer på forskningsbasert kunnskap om hva som skjer i norske fengsel, med ledelse enda mer i fokus.

Stadig mer kriminalitet er grenseoverskridende, som f.eks. narkotika, menneskehandel, økonomisk kriminalitet, ran og terror. Den teknologiske utviklingen gjør dessuten at mange former for kriminalitet tar ny form, som f.eks. overgrepsbilder av barn, identitetstyverier og industrispionasje. Dette krever både tilstrekkelig og riktig kvalifisert bemanning i politiet. Høyre vil at Norge skal delta aktivt i internasjonalt politisamarbeid for å bekjempe denne typen kriminalitet.

Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder. Ved vurderingen av behovet for nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Rettshåndhevelse er en offentlig oppgave. Høyre ønsker derfor en klarere regulering av og kontroll med den private sikkerhetsindustrien.

9.1 For å sikre et bedre politi vil Høyre:

• styrke bemanningen i politiet og få et mer synlig politi.

• iverksette en bredt anlagt politistudie hvor også politireformen blir evaluert.

• etablere en konkret handlingsplan for å bygge opp politiet.

• utvide studentopptaket til Politihøgskolen.

• styrke etter- og videreutdanningen av politifolk.

• vurdere muligheten for etablering av en desentralisert utdanning på deltid til politietaten ute i distriktene.

• etablere nye lokaler for Politihøgskolen i tilknytning til et operativt treningssenter på Østlandet.

• frigjøre politikraft og styrke bemanningen i politietaten ved å ansette et betydelig økt antall sivile og tillate bruk av godkjente vaktselskaper til oppgaver og funksjoner som ikke krever 3-årig høyskoleutdanning.

• styrke politihelikoptertjenesten ved å anskaffe flere politihelikoptre for å øke politiets operative evne.

• at Oslo politidistrikt skal få dekket sine kostnader knyttet til hovedstadsfunksjoner som beskyttelse av sentrale institusjoner og ambassader og sikkerhet rundt utenlandske gjester til Norge.

• øke kompetansen i politiet og rettssystemet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper i samfunnet, slik at disse sakene i større grad blir etterforsket og ført for domstolene.

• • utrede en ordning med bruk av «psykebil» med sikte på å innføre dette som et landsomfattende tiltak for å frigjøre politikraft.

9.2 For å bekjempe kriminalitet vil Høyre:

• opprettholde den kriminelle lavalderen på 15 år.

• styrke det forebyggende politiarbeidet.

• at alvorlige forbrytelser som vold, voldtekt og overgrep skal straffes strengere.

• at strafferammene skal utnyttes i større grad enn i dag.

• at prøveløslatelse kun skal skje etter en reell vurdering der samfunnets behov for trygghet ivaretas.

• øke politiets ressurser til å bekjempe narkotikarelatert kriminalitet.

• ha nulltoleranse for narkotikakriminalitet.

• gjøre prøveordningen med narkotikaprogram landsdekkende.

• styrke arbeidet med å bekjempe datakriminalitet, særlig knyttet til overgrepsbilder av barn og menneskehandel.

• styrke arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet.

• samarbeide med andre lands politi for å bekjempe organisert kriminalitet over landegrensene.

• avvikle juryordningen og erstatte den med en stor meddomsrett sammensatt med fagdommere og lekdommere, og et krav til kvalifisert flertall for å finne en tiltalt skyldig.

• styrke overprøvingsadgangen.

• legge til rette for bruk av toveis lyd/bilde ved alle domstoler for å lette avviklingen av rettssaker og fremstillinger. Domstolene må være effektive innenfor rammen av rettssikkerhet, slik at man korter ned tiden mellom den kriminelle handlingen og domfellelse.

• foreta en gjennomgang av den private sikkerhetsindustrien for å se om det trengs lovregulering.

• styrke tilbudet om vitnestøtte og bedre oppfølgingen av pårørende.

• klargjøre ansvarslinjene mellom offentlige myndigheter for å sikre et bedre tilbud til kvinner og barn som opplever vold i nære relasjoner eller som frykter tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller menneskehandel.

• sikre rask innkalling til soning ved tilståelsesdommer.

• styrke innsatsen mot den økonomiske kriminaliteten som trekker utlendinger til Norge for å tjene penger uten å ha lovlig opphold.

• øke forskningsinnsatsen særlig for å dokumentere effekten av kriminalitetsforebyggende arbeid og ulike metoder.

• øke kompetansen til ansatte i skoler, barnehager og helsestasjoner for bedre å kunne avdekke mulige overgrep eller omsorgssvikt.

• evaluere effekten av lovforbudet mot sexkjøp.

9.3 For å bidra til forebygging, forbedring og bekjempe tilbakefall vil Høyre:

• videreutvikle politirådene som et ledd i styrking av lokalt forbyggende arbeid.

• at innsatte ved løslatelsen sikres oppfølging i form av bolig- og aktivitetstilbud og videreføring av programmer f.eks. knyttet til rusavvenning eller utdanning.

• sikre bedre balanse mellom åpne og lukkede plasser, og styrke frivillig sektor som en grunnforutsetning for å gjennomføre tilbakeføringsgarantien.

• styrke kriminalomsorgen.

• legge til rette for mer aktiv bruk av konfliktråd og at såkalte stormøter kan gjennomføres ved alle landets konfliktråd.

• være positiv til bruk av elektronisk soning for unge kriminelle for å forhindre at de gjennom fengselsopphold stimuleres til ytterligere kriminalitet.

• være positive til bruk av elektronisk overvåking av personer som har fått besøksforbud.

• styrke tilbudet innen psykisk helsevern for innsatte i fengsel, herunder å øke kapasiteten i sikkerhetspsykiatrien.

9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:

• utrede grunnlovsfesting av personvernet.

• sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger i de store offentlige velferds-, justis- og pasientregistrene, samt gi den enkelte rett til å få vite hvem som vet.

• fjerne muligheten for å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.

• etablere personvernombud ved alle de store offentlige institusjonene.

• styrke Datatilsynet.

• redusere overvåkingen i samferdselssektoren.

• hindre at offentlige postjournaler og lignende gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.

• legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.

• stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.

• oppheve blasfemiparagrafen.

• oppheve rasismeparagrafen når en ny universell antidiskrimineringslov er på plass.