Høyres skattepolitikk

Målet for Høyres skattepolitikk er at det skal:
* Lønne seg å jobbe - derfor reduserer vi marginalskatten for vanlige lønnsinntekter.
* Lønne seg å spare - derfor fremmer vi flere forslag som premierer sparing.
* Lønne seg å investere - derfor senker vi skatten for investeringer i norske arbeidsplasser.

Lavere marginalskatt på arbeid
I et stramt arbeidsmarked er økt tilgang på arbeidskraft viktig for å dempe rentepresset og sikre at den høye veksten varer lenger. På sikt er utfordringene i forbindelse med "eldrebølgen" også en viktig bakgrunn for å holde flest mulig i arbeidsstyrken. I tillegg må det være lønnsomt for de som er i jobb å gå fra deltid til heltid eller å jobbe noen timer ekstra. Regjeringens forslag til budsjett gikk i motsatt retning ved at 65.000 flere personer må betale toppskatt på normale inntekter rundt 400.000 kr. En person i full jobb med gjennomsnittlig inntekt ville med Regjeringens politikk måtte betale toppskatt av all overtid. I tillegg senkes innslagspunktet for toppskatten i trinn 2 til 650.000 kr. Det rammer ca 68.000 personer. Høyre gikk i mot disse forslagene, fordi det ikke stimulerer til arbeid for viktige grupper som f.eks. lærere, ingeniører og småbedriftsledere.

Høyre mener at lavere beskatning av økt arbeidsinnsats vil stimulere flere til å arbeide mer og lenger. Høyre foreslo derfor at toppskattegrensen i trinn 1 lønnsjusteres fullt ut til 412.000 kr. Videre at den foreslåtte reduksjonen i innslagspunkt for toppskatt fra 750.000 kr til 650.000 kr i trinn 2 ble reversert. Høyres opplegg ville medført at 65.000 færre ville fått toppskatt og 68.000 færre ville fått økt toppskatt i forhold til Regjeringens forslag. Det innebærer en skattereduksjon på drøyt 0,9 mrd. kr.

Økt minstefradrag
Høyre foreslo en økning i minstefradraget på 720 kr utover Regjeringens forslag for alle med lønn- og pensjonsinntekt. Det er viktig å gjøre det mer lønnsomt å arbeide for marginale grupper på arbeidsmarkedet, og sikre at pensjonister får glede av skattelettelsene. I tillegg foreslo Høyre at personer mellom 67 og 70 år kan beholde pensjonen uansett hvor mye de vil arbeide ved siden av.

Sparing og formuesskatt
For å dempe det private forbruket, og dermed presset på renten, ville Høyre stimulere til økt privat sparing. Regjeringen gikk motsatt vei, og fjernet all premiering av sparing til egen pensjon. Det er et kraftig angrep på småsparere og alle som tar ansvar for eget liv ved å spare til alderdommen. Det er også et galt signal i en tid hvor det private forbruket er økende og boligmarkedet stiger kraftig. Da bør man stimulere til sparing, og ikke slippe mange titalls milliarder kroner i sparekapital ut i boligmarkedet. Høyre mener det er helt uforståelig at Regjeringen i statsbudsjettet for 2007 foreslo å fjerne all premiering av sparing til egen pensjon. Høyre foreslo derfor å gjeninnføre skattestimulansen av IPA (individuell pensjonsavtale) og livrente, noe som gir en skattelettelse på 540 mill kr. Rundt 830.000 personer, hvorav svært mange med helt vanlig inntekt og formue, rammes av Regjeringens foreslåtte kutt. I tillegg er kuttene i IPA og ordningen med individuelle og kollektive livrenteavtaler et klart brudd med det brede i pensjonsforliket i Stortinget i mai 2005. I pensjonsforliket fikk Høyre gjennomslag for å beholde prinsippet om privat pensjonssparing med skattefordel.