Mer fokus på matpolitikk

Regjeringen har vært med å sørge for at det har blitt enighet om en jordbruksavtale mellom staten og bøndene for fjerde året på rad. Høyres landbrukspolitikk gjør aktørene i næringen mer rustet til å møte fremtiden. Vi moderniserer og tilpasser oss nye handelspolitiske hverdager.

Matpolitikken er et sentralt tema i Regjeringens landbrukspolitikk. 1. oktober 2004 endret Landbruksdepartementet navn til Landbruks- og matdepartementet for å synliggjøre at Regjeringen setter matpolitikken i en større helhet. Landbruks- og matpolitikken skal spenne om hele produksjonskjeden fra jord og fjord til bord. Hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er økt verdiskaping og livskvalitet tuftet på bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser.

Budsjettet for Landbruks- og matdepartementet er på 13,7 mrd. kr. Dette er en reduksjon i forhold til 2004 på vel 300 mill. kr.

Ny skogbrukslov

Regjeringen fremmet i desember 2004 forslag til ny skogbrukslov. Lovforslaget var en samling av tidligere lover til en felles lov. Dette er en oppfølging av tidligere stortingsvedtak i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen i 1999. Det var viktig å endre loven i både i forhold til innhold og språk. Loven blir også klarere i forhold til saksbehandling og forvaltning. Loven understreker at næringen også i fremtiden skal være en næring med frihet under ansvar.

Endringer i naturskadeloven

Regjeringspartiene fikk støtte fra Fremskrittspartiet i at ansvaret for stormskader på skog skulle overføres fra naturskadeordningen til staten til alminnelig forsikring. Dette var en av de forslåtte endringene fra Regjeringen i naturskadeloven. Den statlige naturskadeordningen skal benyttes når skadeomfanget er særlig omfattende. Dette gjelder når en enkelt skade fører til en forsikringsutbetaling på mer enn 200 mill. kr.

Hovedformålet med naturskadeloven er erstatningsordninger i de tilfeller det ikke er mulig å tegne alminnelig forsikring mot den aktuelle naturskaden. For stormskader på skog finnes det forsikringstilbud i markedet. Private aktører kunne ikke konkurrere med den ordningen som var finansiert over statsbudsjettet. For å legge til rette for en fremtidsrettet utvikling av private ordninger var det derfor viktig at staten reduserte sitt tilbud.

Jordbruksavtalen 2005

For fjerde år på rad kom partene i jordbruksoppgjøret til enighet om en avtale. Bøndene fikk en økning i inntektsrammen på 450 mill. kr. Dette tilsvarte en inntekstvekst på om lag 5 pst. eller ca. 7.000 kr per årsverk. Bevilgningene over statsbudsjettet ble økt med 190 mill. kr. Sentrale elementer i avtalen var midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling.

Høyre er tilfreds med at vi har endret fokus i jordbruksforhandlingene fra at bøndene er i lønnsforhandlinger med staten til at de er selvstendig næringsdrivende som driver med tilskudd fra staten. Vi er også tilfredse med at avreguleringen fortsetter på område etter område, samt at det åpnes for ulike typer samdrift og forenklinger.

Reindriftsavtalen 2005

Regjeringen la frem forslag til ny reindriftsavtale våren 2005. Inneværende reindriftsavtale for 2004/2005 hadde en bevilgning på 95 mill. kr over statsbudsjettet, mens rammen for den nye reindriftsavtalen for 2005/2006 er på 92,5 mill. kr, eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet. De senere års reindriftsavtaleforhandlinger ble gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer for reindriftspolitikken.

Under Samarbeidsregjeringen har det blitt gjennomført betydelige endringer i forhold til virkemiddelbruken overfor reindriftsnæringen. I reindriftsavtalen 2003/2004 ble de økonomiske ordningene lagt vesentlig om - fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp per driftsenhet til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Denne omleggingen viser en annen utvikling av tilskuddssystemet i forhold til det øvrige landbruket hvor man i de siste år, både nasjonalt og internasjonalt, reduserer de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger.