Et reelt trepartssamarbeid

Et reelt trepartssamarbeid

Én ting er at Arbeiderpartiet ofte ser glatt bort fra arbeidstakersiden, det kan man kanskje tilgi et parti som en gang for lenge siden ble startet for å forsvare arbeiderne, men hvorfor denne skepsisen til andre fagforeninger også?

Foto: tomas@icu.no

Det er et tidsspørsmål før flertallet av arbeidstakerne er organisert utenfor LO. Kanskje på tide å innføre et reelt trepartssamarbeid?

Trepartssamarbeidet er et av disse fine ordene som særlig sosialdemokratiske politikere ynder å bruke i festtaler. Og deteret fint ord, som fellesskap, frontfagsmodellen og anstendighet også er det. Problemet er bare at trepartssamarbeidet sett fra Arbeiderpartiets side ofte ender som et topartssamarbeid: LO og AP går hånd i hånd, arbeidsgiverne og andre arbeidstakerorganisasjoner forbigås. Én ting er at Arbeiderpartiet ofte ser glatt bort fra arbeidstakersiden, det kan man kanskje tilgi et parti som en gang for lenge siden ble startet for å forsvare arbeiderne, men hvorfor denne skepsisen til andre fagforeninger også? 

E24 meldte nylig at LOs medlemstall økte, men ikke så mye som medlemstallene i de andre sammenslutningene. Relativt sett blir LO altså svakere. Hvilke organisasjoner arbeidstakerne foretrekker gjenspeiler at arbeidslivet er i endring. Ingen av de andre organisasjonene er i nærheten av LOs samlede medlemstall, men legger vi medlemstallene til blant andre YS, Akademikerne, UNIO og Lederne sammen, ser vi at flertallet trolig snart vil være organisert i andre organisasjoner enn LO.

Nå kan man selvfølgelig innvende at alt pratet om å snakke med flere enn LO er typisk Høyre-prat og noe jeg sier bare for å svekke fagforeningene. Men jeg er faktisk sterk tilhenger av organisasjonene i arbeidslivet og jeg mener organiserte arbeidstakere er bra både for dem selv og for arbeidsgiverne. Det er heller ikke slik at dette er en problemstilling Høyre har funnet opp. I Klassekampen 6. mars kunne vi lese følgende: ”Regjeringen legger mye vekt på dialog med «partene i arbeidslivet», men snakker mest og best med én part. - Det holder ikke å bare snakke med LO, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.” Han fortsetter:” – Den formelle rammen rundt det fagligpolitiske samarbeidet fungerer godt. Men innflytelsen er ulik. Det kan oppleves som en urimelig forskjell mellom hvordan regjeringen forholder seg til LO og til oss andre.”

Høyre har denne vinteren hatt møte med svært mange av Norges fagforeninger og bildet som tegnes er det samme: Mange føler LO får uforholdsmessig stor innflytelse og lurer på hvorfor ikke regjeringen kan være nøytrale og behandle alle likt? Det er, for å si det forsiktig, et sabla godt spørsmål!

Av Torbjørn Røe Isaksen, stortingsrepresentant Telemark Høyre

Relaterte artikler