Hvor mange kommuner bør vi ha?

Hvor mange kommuner bør vi ha?

Det har med andre ord skjedd svært lite innen kommunestrukturen i Norge fra 1967 til i dag

Foto: tomas@icu.no

I 1930 ble antallet kommuner nesten doblet til 747 før vi i 1967 fikk en ny stor reform som begrenset antallet til 454. Per 1. januar i år er det 429 kommuner. Les bloggen til stortingsrepresentant Peter Gitmark her.

av Peter Gitmark 

Det har med andre ord skjedd svært lite innen kommunestrukturen i Norge fra 1967 til i dag. Historisk har det vært to tilnærminger, eksisterende inndeling som bruk av prestegjeld representerer og økonomiske regioner. Den siste vil gjøre antallet kommuner mer flytende, men trendene nedover. Antallet vil endre seg som følge av endrede økonomiske mønstre og forbedringer innen kommunikasjon.

I dag er hovedbegrunnelsen for å ikke gjøre endringer det økonomiske overføringssystemet som gir store økonomiske fordeler til de minste kommunene og identitet til egen kommune gjerne ispedd et ønske om å beholde status quo.

Jeg mener ikke at vi skal ha et måltall for antall kommuner, men jeg mener samtidig at dagens 429 er altfor høyt. Statistisk Sentralbyrå mener at det er i dag 100 økonomiske regioner i Norge. Jeg mener de vil være et meget godt utgangspunkt for en ny kommuneinndeling.

Et annet viktig moment er hvorvidt kommunene selv skal bestemme en ny kommunestruktur eller om den beslutningen bør fattes av Stortinget. Jeg ønsker et reelt lokalt selvstyre, men denne saken er nasjonal og ikke lokal. Det må derfor være Stortinget som fatter den endelige beslutningen. Det vil bety bruk av tvang.

For meg er det tjenestetilbudet som er viktig. Jeg ønsker best mulige tjenester som leveres kostnadseffektivt. Det er likevel for enkelt å si at jo større desto bedre. Skole og eldreomsorg må i stor grad være der folk bor eller lett kan komme til. Det motsatte kan sies med absolutt sikkerhet, desto mindre en kommune er desto mer brukes per elev eller pleietrengende for å produsere tjenesten uten at kvaliteten er tilsvarende høy.

Kvalitet på tjenesten er mitt hovedargument for sammenslåinger generelt. Igjen ikke fordi jeg tror på desto større jo bedre, men fordi alt trenger et kritisk minimum. Det er ekstra viktig når det gjelder å ta være på de som trenger mest hjelp, enten det gjelder skole, helse eller HVPU.

La meg ta et eksempel. Små kommuner vil ha problemer med å rekruttere nok fagfolk, danne team og klare å få til døgnbemanning innen HVPU. De vil også oppleve at endringer i antallet som trenger hjelp, ja kanskje bare en til, vil ha stor innvirkning på budsjettet.

For meg er også nøytral saksbehandling svært viktig. I små kommuner vil det være vanskelig å behandle for eksempel byggesaker nøytralt der alle kjenner alle. Det er et betydelig demokratisk problem, som større kommuner mye lettere kan håndtere ved inhabilitet.

Jeg er ikke i tvil om at en ny regjering vil både legge ned fylkeskommunen og gjøre grep for å få ned antallet kommuner. Det vil gi bedre og billigere tjenester.

Les også bloggen til Peter Gitmark her.

Relaterte artikler