Sikrer kirkens selvstendighet

Sikrer kirkens selvstendighet

Staten skal ikke kunne pådytte kirken ordninger de ikke vil ha

Foto: tomas@icu.no

– Staten vil med forslaget overta alt «papirarbeidet» og de juridiske sidene. Men folk vil også i fremtiden kunne feire et kirkebryllup akkurat som i dag, sier nestleder i Høyre, Bent Høie.

Høyre ønsker at staten skal ha vigselsrett, mens tros- og livssamfunn også i fremtiden får holde seremonier. Det går frem av utkastet til nytt partiprogram som Høyre presenterer tirsdag, skriver Vårt Land.

Høie leder Høyres programarbeid og staker ut en mellomvei i spørsmålet om fremtidig vigselspolitikk. I det nye programmet vil det stå:

  • De juridiske sidene av ekteskapet gjøres til en statlig administrert ordning, slik som prøvingen av ekteskapsvilkårene allerede er.
  • Tros- og livssynssamfunn skal ha frihet til å sette egne krav til velsignelse og seremoni rundt ekteskapet, men ikke lenger ivareta en vigselsrett på vegne av staten.

Slik blir prosessen. For par som vil gifte seg, mener Høie det kan arte seg slik:

  • Man henvender seg først til det offentlige, eksempelvis byfogden, for å få prøvd og godkjent ekteskapet.
  • Dernest velge seremoniform: De som ønsker, kan henvende seg til statskirke eller et annet trossamfunn for å få markert bryllupet.
  • Ordningen med borgerlig vigsel vil bestå. Dermed kan de som ønsker en nøytral seremoni av dette slaget, få det som før.

– Og de som hverken ønsker borgerlig eller kirkelig markering, kan nøye seg med bare den obligatoriske registreringen av giftermålet, sier Høie.

Det er flere grunner til at Høyre vil ha nyordninger. Bent Høie trekker frem behovet for å sikre trossamfunnets selvstendighet, ifølge Vårt Land.

– Staten skal ikke kunne pådytte dem ordninger de ikke vil ha, sier Høie.

Forslaget blir møtt med positive holdninger i kirkelige organer, skriver Vårt Land torsdag. 

– Siden ekteskapet er en borgerlig institusjon, er jeg grunnleggende enig i at det er det offentlige som skal ha det formelle arbeidet knyttet til ekteskapsinngåelser, sier biskop Laila Riksaasen Dahl i Tunsberg. Hun er imidlertid rask til å poengtere at en slik nyordning ikke må gjøre det lettere for myndighetene å påtvinge kirkesamfunn ritualer for samkjønnede ekteskap.

– Men hvis vi får en ordning der det er opp til kirkene selv om avgjøre hva slags ritualer de skal bruke til å velsigne det inngåtte ekteskapet, synes jeg dette høres ut som et fornuftig forslag som det er grunn til å se nærmere på, sier Tunsberg-biskopen. Hun presiserer at hun mener at alle bør be om forbønn for sitt nye ekteskap.

Generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd styrer en organisasjon som spriker i synet på ekteskapets status. Den katolske kirke seg på ekteskapet som et sakrament, mens de fleste andre medlemskirkene mener at det er en borgerlig ordning.

– Jeg tror nok ikke det er mulig at våre medlemskirker snakker med én stemme i en slik sak. Men selv om vi nok er uenige om teologiske spørsmål, tror jeg det er stor glede over et forslag som utelukker offentlig innblanding i det enkelte trossamfunns holdning til for eksempel ekteskap mellom to av samme kjønn, sier generalsekretær Knut Refsdal i Norges Kristne Råd til Vårt Land.

 

Les hele saken i Vårt Land her. Saken står også på trykk i Vårt Land torsdag 13. september, side 6-7.

Relaterte artikler