Det ble brudd, hva skjer? - Høyre

Av Gunnar A. Gundersen, stortingsrepresentant for Hedmark Høyre.

De siste par ukene har stått i rovviltets tegn. Prosessene har vært nokså intense. Det må de jo bli når regjeringen egentlig ikke har kommet med noe grunnlag for forhandlingene før de kom med et "utkast" til rovviltforlik i forrige uke. Da hadde vi altså ventet i 3-4 måneder på å få en "skisse". Lærdom 1 av dette må være at forhandlinger krever kunnskap. Da regjeringen varslet at de ville ta et initiativ i fjorårets trontale, trodde jeg at de var godt i gang med en stortingsmelding. Den kom aldri. Det betyr ikke at regjeringen måtte ha blitt enige. Datalagringsdirektivet startet med en stortingsmelding der vi visste om uenigheten, men det bragte hele stortinget opp på et utgangspunkt

Dernest ga regjeringen i prinsippet stortinget ingen mulighet til å behandle dette på en seriøs måte. Her ventet man med å komme med en "skisse" til forlik til det var igjen 3 uker av sesjonen! Man måtte da enes om et forlik på kortere tid enn selv helt uproblematiske og konfliktfrie saker har i stortinget.

I Høyre har jeg kommet langt. Vi krevde lavere bestandsmål og vi krevde at den lokal/regionale forvaltning skulle ha beslutningsmyndigheten og at departementet skulle være klageinstans. Vi beskrev helt konkret en forvaltningsmodell der Direktoratet for Naturforvaltning ikke lenger hadde makt. Med Høyres standpunkt tror jeg selv Hedmark ville ha begynt å se bedring og ikke minst ville man kunne få ned konfliktnivået gjennom større lokal innflytelse. Det ble brudd, men nå skal de parlamentariske lederne på banen. Det blir møte tirsdag.

Jeg skal slåss, men frykter jo mangelen på kompetanse. Det er et resultat av at ingen stortingsmelding har kommet til stortinget. Når vi leser på Østlendingens nett-utgave i går kveld at SV's Snorre Valen fortsatt mener at; "Det er ikke valpekull som gir størst skade, men streifdyr fra Sverige" så blir man skremt. Det han sier er at; Når vi har klart å etablere ulv i et område en stund, så gir alle opp og vi har klart å fortrenge alle beiteretter. Da gjør ikke ulv skade lenger. Tapte rettigheter, livskvalitet og menneskene som bor der, det betyr ingenting, heller ikke jakt og øvrige utmarksinteresser. Alt dette skjer fordi noen synes det er så nyttig at Norge introduserer russisk ulv!

I 6 år har jeg hørt fra Hedmarksrepresentantene fra Ap og SV at "de jobber i det stille med dette". Jammen sier jeg stille; Det kan jo umulig være noen som har hørt noe!

Det er en forlikskåthet i norsk politikk. Høyre brøt forhandlingene på reell uenighet om forvaltning, bestandsmål og et grunnleggende syn på eiendomsrett og respekten for enkeltindividet og dets frihet som ikke lar seg forene med SVs utgangspunkt. Hvorfor skal all politikk forsvinne inn i et ullent forlik? Skal vi nok en gang oppleve at Hedmarks interesser "selges" på alteret av resten av landet? Da steiler jeg!