Kronikk om rovviltforliket - Høyre

Av Gunnar A. Gundersen, stortingsrepresentant for Hedmark Høyre.

 

Rovvilt er en sak som vekker følelser og appellerer til romantikk. Den er dermed vanskelig. I mangel av en seriøs saksforberedelse fra regjeringens side, la derfor Høyre mye arbeid i å skaffe seg fakta selv i forkant av forhandlingene i stortinget. Høyre er også det partiet som har flyttet seg mest i forhold til rovviltforliket i 2004 og det kan Hedmark Høyre ta mye av æren for. Det er Hedmark Høyres vektlegging av at rovviltpolitikken må være fundamentert i vitenskapelig kunnskap, en forvaltning nær folk, respekt for eiendomsretten og for enkeltmennesker og samfunn som skal leve med dette tett på seg som har fått gjennomslag i forhandlingene. Vi har hele tiden poengtert at vi skal ta ansvar der arter er avhengig av Norge for å overleve, men vi vil heller ikke la Hedmarks muligheter, livskvalitet og næringsgrunnlag gå tapt på et romantisk og udokumentert grunnlag.

Nye rovviltforhandlinger ble varslet av regjeringen allerede i trontalen i oktober 2010. Da trodde jo alle at regjeringen var godt på veg med en stortingsmelding. Vi visste alle om uenigheten innad i regjeringen, men denne regjeringen har lagt fram stortingsmeldinger med dissens tidligere. En stortingsmelding ville ha gitt stortinget et ryddig og godt fundament for forhandlinger. Det kom aldri. Det var mye opp til hvert enkelt parti å skaffe seg informasjonen. Derfor hadde Høyre egne seminarer og tett dialog med mange miljøer, men vi kan også slå fast at utgangspunktet for forhandlinger fra regjeringens side var så dårlig som vel overhode mulig.

Avstanden var i utgangspunktet stor mellom partiene. De partiene som etter bruddet i første omgang skjøt hardest på Høyre var de partiene som ønsket økning i rovviltbestandene. Senterpartiet forundret imidlertid med sin kritikk, de skal være svært fornøyd over at Høyre sto tøft på kravene. Jeg forventer anerkjennelse fra Sp på at det kom inn mange gode formuleringer og målsetninger i tiden mellom bruddet og at et nytt utkast og et grunnlag for en avtale lå på bordet.

Men det nye rovviltforliket skal praktiseres. Vi har samme statsråd i miljøverndepartementet som før forliket og han har konsekvent sett bort ifra alle de intensjoner og forutsetninger som stortinget hadde i 2004. For bjørn, jerv og gaupe er intensjonene i forliket et klart steg i riktig retning. Belastningen skal ned og forvaltningen skal lytte mer og komme nærmere de som er berørt. Det er resultater som Hedmark Høyre har slåss hardt for og gjerne tar ansvar for.

Ulv er uten tvil det mest konfliktfylte, og det er her det er størst sprik mellom romantikken og vitenskapen. Derfor ble også ulvespørsmålet utsatt i forliket. Forskning dokumenterer nå at genetisk sett skiller ikke den ulven vi nå har i Norge seg fra den finsk-russisk ulven. Innavl og isolasjon fra hovedstammen kan ha gitt visse særpreg, men dette er selvfølgelig ikke ønskelig. Dermed er miljøsidens argumentasjon fra 2004 snudd på hodet – fra at man ville forhindre innvandring av russisk ulv til at det er ønskelig. Videre setter det også Bernkonvensjonen og våre forpliktelser i et helt nytt lys. Stammen er utbredt fra Stillehavet til Atlanterhavet og Norge er forpliktet til å bidra til at den overlever i dette området. Hedmark Høyre står derfor minst like hardt på at vi ikke har noen selvstendig, nasjonal forpliktelse. Det er lagt mye prestisje fra miljøsiden på å bygge opp et bilde av denne stammen som truet. Det er den ikke og det skytes årlig flere 1000 av dem i Russland. Høyre var derfor i forhandlingene klare på at grenseflokker måtte telles med som 50% norske og at bestandsmålet skulle ned og gi mindre belastning.

Der kom vi ikke i mål, men tiden fram mot 2013 skal benyttes godt. Hedmark Høyre har fått gjennomslag fordi vi er klare på at vi skal ta ansvar der vi har et ansvar, men vi firer heller ikke på kravet om at dette må være fundamentert i den vitenskapelige kunnskap som vi nå har. Ulv kan ikke sameksistere med den særnorske beitekulturen eller den sør-samiske kulturen. Ynglende og revirhevdende ulv er så eksluderende at all annen utmarksaktivitet påvirkes og reduseres i kvalitet og næringsinteresser må vike. Det mener Hedmark Høyre er en belastning som russisk ulv i Norge ikke er verd.