Thatcher –et feministikon

Thatcher –et feministikon

En av grunnene til at det fortsatt er et ønske om å demonisere Margaret Thatcher kan være nettopp det at hun var kvinne. Hvordan kunne en tobarnsmor snu Storbritannia på hodet, gå til krig og utfordre statsledere i Sovjetunionen og i Øst-Europa?

Det var sovjetiske medier som ga henne tilnavnet «Jernkvinnen» etter at hun som ny leder av det konservative partiet holdt en tale der hun hudflettet det kommunistiske diktaturet i Sovjetunionen.

Dette innlegget stod på trykk i VG 12. januar 2012

Kommentar Heidi Nordby Lunde / blogger og samfunnsdebattant.

 Margaret Thatcher så umiddelbart symbolverdien i å fremstå som den sterke kvinnen i et land i økonomisk krise og på en global politisk arena bestående av menn. Thatcher trykket kallenavnet til sitt bryst og bare to år etter at hun uttalte at hun neppe ville se en kvinnelig statsminister i Storbritannia i sin levetid satte hun sine egne øyne på posten.

Trosset barrierer

Det var ikke gitt at en kjøpmannsdatter med utdannelse fra det offentlige skolevesenet skulle kunne gjøre karriere i det britiske konservative partiet. Som ung kvinne med politiske ambisjoner måtte Margaret trosse kjønnsbarrierer og fordommer i sitt eget part, i der hun ble motarbeidet av det mannsdominerte etablerte partiapparatet. Da hun som nyvalgt leder av opposisjonen inntok sitt sete i Underhuset måtte hun i tillegg tåle plystring og nedsettende kommentarer fra representantene fra det regjerende britiske arbeiderpartiet. Som kvinne har hun blitt portrettert som iskald, kynisk og bitende.

Det er dette bildet som utfordres av Meryl Streep i filmen ”Jernkvinnen” som kommer på norske kinoer i februar. I filmen er det en scene der det stilles spørsmålstegn ved hennes erfaring med å gå til krig i forkant av Falklandskrigen. Margaret Thatcher, i Meryl Streeps skikkelse, avviser kontant kritikken. Jeg har utkjempet slag hver eneste dag i mitt liv, sier hun med innlevelse. Hadde hun ikke vært på høyresiden ville hun kanskje vært hyllet som vår tids største feministiske ikon.

Skjevfremstilling

Det er fascinerende å se hvor sterke reaksjoner Margaret Thatcher fortsatt vekker. Allerede før filmen hadde premiere var debatten om Thatchers ettermæle i full gang. Statsminister David Cameron mener filmen er utidig. Den fremstiller den i dag 87 år gamle Thatcher som en ensom, halvskrullete gammel dame som fortsatt snakker med sin avdøde ektemann Dennis, i stedet for å portrettere den alltid veltalende, standhaftige og gjennomføringsdyktige statslederen hun var i sin tid. Andre mener derimot filmen er for snill, nettopp fordi den også tar for seg noen av de kampene hun kjempet og valgene hun tok. Hun portretteres rett og slett som menneskelig. Det faller venstresiden tungt for brystet at bildet av den de elsker å hate utfylles og nyanseres.

Kontroversiell

Det som er interessant er at mens hennes amerikanske motpart, Ronald Reagan, langt på vei er tatt inn i varmen og omfavnet av blant annet president Obama, så er Margaret Thatcher fortsatt ekstremt kontroversiell, selv blant konservative. Mange syntes hennes reformer var for drastiske og smakte mer av nyliberalisme enn god konservativ politikk. Kritikken er ikke ny. Allerede ett år etter at hun ble valgt som statsminister var det mange i det konservative partiet som protesterte mot hennes drastiske liberaliseringer av økonomien og ønsket å ta en u-sving for å reversere noen av reformene. Dette var bakgrunnen for hennes berømte tale der hun sa «U-Turn if you want to. The lady’s not for turning!» Tre år senere bekreftet britiske velgere at de støttet reformene ved å gjenvelge henne i det som kun kan kalles et valgskred. Gjenvalgt tre ganger er hennes upopularitet som statsminister kanskje noe overdrevet av norske medier. At Blitz demonstrerte mot henne da hun besøkte Oslo i 1986 kan heller ikke være et overveldende bevis på at hun var spesielt upopulær her hjemme. Voldelige demonstrasjoner fra venstresiden var ikke noe nytt, hverken da eller nå.

En av grunnene til at det fortsatt er et ønske om å demonisere Margaret Thatcher kan være nettopp det at hun var kvinne. Hvordan kunne en tobarnsmor snu Storbritannia på hodet, gå til krig og utfordre statsledere i Sovjetunionen og i Øst-Europa?

Politisk ikon

En annen grunn kan være at Margaret Thatchers reformer på mange måter var en suksess. Dersom alt som er vondt og galt i Storbritannia i dag skyldes Thatchers reformer, så skulle man jo tro at Tony Blair og hans arbeiderpartiregjering ville ha reversert noen av dem. Eller i det minste forsøkt å gjenopprette noen av de ordninger og reguleringer hun fjernet. Det er kanskje dette hun ikke kan tilgis for. Hun reformerte ikke bare eget parti og Storbritannia, men bekjempet samtidig den britiske fagforeningsstyrte sosialismen. Det var til slutt ikke de konservative som førte hennes politiske arv videre, men Tony Blair og hans Cool Britannia.

Det er mulig den demente Margaret Thatcher fører samtaler med sin avdøde elskede Dennis. Som Storbritannias lengstsittende statsminister i det 20. århundre har hun bevist sin posisjon som et politisk ikon som både skrev historie og preget sin samtid på en måte som vil bli husket og debattert lenge etter at hun er borte.

 

Relaterte artikler