Behøver barn biologiske foreldre?

Behøver barn biologiske foreldre?

Bengt Morten Wenstøb, Fredrikstad Høyre.

I statsråd 18. februar 2011 oppnevnte regjeringen et ekspertutvalg som skulle foreta en utredning av det biologiske prinsippets anvendelse innen barnevernet. Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet skulle bli grundig utredet.

Utredningsarbeidet skulle først og fremst belyse vanskelige problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid. Målet var å fremskaffe et oppdatert faglig grunnlag for polititikkutvikling. En utredning om det biologiske prinsippet vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Utvalget la frem sin innstilling 6. februar 2012.

Utvalget har lagt til grunn at det biologiske prinsipp er et juridisk prinsipp. I barnevernsammenheng knyttes prinsippet opp mot to forhold. Det ene er at barn i utgangspunktet skal vokse opp hos sine foreldre og at det offentliges ansvar dermed er subsidiært. Det andre er at kontakten mellom barn og foreldre skal opprettholdes også om barnet ikke kan bo sammen med foreldrene. Det forhold at kontakten mellom foreldrene og barnet skal opprettholdes etter omsorgsovertakelse, begrunnes med at det foreligger sterke bånd mellom foreldre og barn som har en egenverdi for barnet. Det er vektige grunner som taler for at barn bør vokse opp med sine foreldre, men det biologiske prinsipp kan ikke veie tyngre enn barnets beste.

Utvalget anbefaler et nytt prinsipp som bør legges til grunn ved vurdering av omsorgsovertakelse. Dette er definert som prinsippet for utviklingsfremmende tilknytning. Herunder anbefaler utvalget at terskelen for omsorgsovertakelse vurderes i forhold til følgende tre faktorer:

a) om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttene eller ikke

b) alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep)

c) om omsorgspersonens egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter.

Familiebegrepet er i en historisk sammenheng i endring. Der man tidligere snakket om kjernefamilien har man i dag mange forståelser av hva en familie er og barn vokser ikke nødvendigvis opp hos både biologisk far og mor. Tre elementer bør være tilstede for at et forhold kan anses som familie. Disse er det biologiske, det rettslige og det sosiale/følelsesmessige.

Det sentrale i utredningen er således at det skal legges mindre vekt på det biologiske prinsipp og mere på kvaliteten i møtene mellom biologiske barn og foreldre. Dette er en styrking av barneperspektivet og barns rettsstilling, Samtidig blir prinsippet om barnets beste forsterket.

Ved omsorgsovertakelse vil dette få betydning for samvær mellom foreldre og barn. Både i forståelsen av det biologiske prinsipp, men også i forhold til at det er en vesensforskjell mellom den sosialfaglige forståelsen av samvær og den juridiske.

Det viktigste ved samvær er at det er utviklingsfremmende for barnet samtidig bør man se på varigheten av opphold i fosterhjem. Er oppholdet av kortere varighet bør det være hyppigere samvær.

I de situasjoner foreldrene ikke klarer å ivareta barnets utvikling eller aktivt hindrer gode samvær bør man vurdere minimumssamvær. Utredningen peker på at det bør forskes mer på samvær og ulike samværsordninger i praksis. Jeg deler denne oppfatningen. Det er ingen ensartet oppfatning av samværsordninger i dagens fylkesnemnder. Det skal være rom for skjønnsmessige vurderinger, men samtidig bør man ha en viss grad av felles forståelse. Det vil også ha betydning for den enkelte barnevernstjeneste når saksbehandlere skal fremme saker om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. Kan det være en ide og utvikle en opplæringspakke med en rekke case der man kan belyse ulike former for samvær og hvordan disse har blitt vurdert av fylkesnemndene.

Jeg innledet med og problematisere om barn behøver sine biologiske foreldre. Svaret er i de fleste tilfeller ja. Men i noen sammenhenger kan foreldre med store rus eller psykiske problemer være til hinder for barns utvikling. Da bør man vurdere å ha klare retningslinjer for hvordan kontakten bør være mellom barn og foreldre. Noen ganger bør kontakten opphøre. Dette kan gjelde i saker der grove seksuelle handlinger mot egne barn har funnet sted.

Bengt Morten Wenstøb

Bystyrerepresentant Høyre

 

Relaterte artikler