Best med rykende fersk asfalt

Best med rykende fersk asfalt

I avisen prøver Ulf Leirstein fra FrP å fremstille det som om deres fremgangsmåte i Stortinget ville sikret firefelts utbygging av E18. Jeg var saksordfører i stortingsbehandlingen, og for FrP betyr dette nærmest at jeg har sviktet Norge ved å ikke støtte deres taktikk. Kan jeg ha vært så dum? Kunne jeg ved et pennestrøk ha gjort E18 til 4-felts vei?

Verden er en nok en smule mer komplisert enn hvordan Leirstein fremstiller den.

Stortinget behandler mange bompengeprosjekter og E18 ble behandlet som bompengesak.

I bompengesaker stemmer vi aldri over valg av teknisk løsning eller veibane, disse er gitt av Statens vegvesen og regjeringen. Vi stemmer bare over om det er greit med bompenger. Noen ganger er bompenger et nødvendig onde.

I en slik sak står valget mellom å si ja, svelge en bompengekamel og rulle ut rykende fersk asfalt eller å si nei og fortsette å gjøre på en gammel kjerrevei. I slike tilfeller, velger Høyre å være et ja-parti.

Å følge Frp sin linje betyr indirekte at vi støtter at bilistene skal kjøre rundt på gamle E18 i lang tid fremover. Det som er mer oppsiktsvekkende er at Frp ikke støttet vårt forslag om igangsetting av fullføring av E 18 på de resterende strekningene som ennå er uavklarte på E18 mellom Vinterbro og Sverige.

Stortinget og transportkomiteen behandlet ca 15 bompengeprosjekt våren 2011. FrP stemte nei til samtlige. Skulle jeg argumentert med samme logikk som Ulf Leirstein, ville jeg sagt at FrP har stemt ned 15 nye veier og milevis med ny asfalt. Men lar slikt være, fordi det blir å fremstille saken feilaktig.

Det vet jeg også at FrP vanligvis holde seg for gode til.

Jeg har fulgt saken om E18 helt fra 1994 og har blitt servert mange kameler på veien. Ikke har det smakt godt, men ny vei har det gitt. Det er lite som slår lukten rykende fersk asfalt.”

Ingjerd Schou

Høyre

 

Relaterte artikler
  • Politisk Tema
  • Vei