Langeland på ville veier

Langeland på ville veier

Før Hallgeir Langeland satt seg ned for å skrive sin tendensiøse tordentale, burde han heller ha brukt tid og krefter på å sjekke fakta i saken. Konkurranseutsetting har ikke ført til økt pris på drift av veiene våre.

I et lengre innlegg i MC-bladet går SVs Hallgeir Langeland hardt ut mot Høyre. Innlegget har mange feilaktige fremstillinger, men jeg skal nøye meg med å tilbakevise hans kroneksempel. I Langelands verden er konkurranseutsettingen av veidriften i Norge et eksempel på feilslått høyrepolitikk. Det er ikke riktig, og nå skal jeg forklare hvorfor.

Langeland tror kostnadsøkningen fra 2003 til 2010 er en konsekvens av konkurranseutsettingen. Det er en resonnementsrekke som står til stryk. Størstedelen av kostnadsøkningen skyldes to forhold:

1) Prisvekst i entreprenørmarkedet. Bygg- og anleggssektoren har hatt en høyere prisvekst enn andre deler av økonomien. Etter finanskrisen i 2008 brukte regjeringen flere milliarder kroner i entreprenørsektoren. Kombinert med en høy oljepris har resultatet blitt kostnadspress og følgelig økte kontraktspriser.

2) Omfanget av kontraktene har økt kraftig. Siden 2005 har oppdragskravene blitt langt mer spesifiserte. For eksempel har vi innført en ny vinterstrategi på riksveiene. Bar vei er målet. Det vil si at vi salter, strør og brøyter mye mer enn før. Om lag 500 mill. kroner går med til vinterdrift årlig. Dette er livsviktig for sikkerheten til motorsyklistene! I tillegg klipper vi busker og trær 6 meter fra veikanten. Før klippet vi bare 3 meter innover. Slik får bilistene bedre sikt og sjansen for dyrepåkjørsler blir redusert.

Prisen vi betaler for veidrift har altså økt fordi vi har begynt å stille høyere krav sikkerhet på veiene våre. Derfor har anbudskontraktene økt både i omfang og pris. Å sammenligne kostnadene fra 2003 med kostnadene fra 2010 blir som å sammenligne epler og pærer. Resultatet blir lite fruktbart. Vi burde heller sammenlignet epler og epler, og spurt oss selv hva det ville kostet om staten skulle ha levert en veidrift av samme kvalitet og omfang som den vi kjøper i dag. Det er en regning som fort kunne ha vært dobbelt så dyr.

Når de faktiske forholdene kommer på bordet, bør vi kunne slå fast at Langelands argument vingler som en fersk motorsyklist. Høyres politikk ligger fast. Konkurranseutsetting skal brukes når det vil gi fellesskapet mer igjen for skattepengene. Staten har ikke monopol på gode løsninger, og alle gode krefter må få slippe til når vi skal løse viktige samfunnsoppgaver. De rødgrønnes allergi mot private løsninger hører hjemme i forrige århundre.

Det er merkelig at Langeland retter tungt skyts mot Høyre når det tross alt er hans egen regjering han kritiserer. På en LO-konferanse har daværende samferdselsminister Liv-Signe Navarsete (Sp) lovprist Høyres reformer. Hun skrøt av at utskillelsen av Mesta hadde ført til effektivitetsgevinster på 850 mill. kroner. I august 2011 opplyste vår sittende samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Riksrevisjonen at hun var såre fornøyd med utviklingen av konkurranseforholdene i veisektoren. Hvis all denne høyrepolitikken virkelig hadde vært så uspiselig, kunne de fint ha endret kurs. SV har jo tross alt sittet i regjering siden 2005.

Det som overrasker meg mest i denne saken er at jeg som opposisjonspolitiker må ta jobben med å forsvare regjeringens veipolitikk. Det er imidlertid ingen tung bør å bære. I motsetning til Langeland representerer jeg tross alt et parti som er vant til å ta ansvar. Og jeg kan saktens trenge litt trening. Om 2 år kommer jeg forhåpentligvis til å snakke positivt om regjeringens veipolitikk litt oftere.

Ingjerd Schou (H)

Stortingsrepresentant og transportpolitisk talskvinne for Høyre

 

Relaterte artikler