Rutinemessig ultralyd i uke 11-13 av svangerskapet

Denne resolusjonen legges fram på Sør-Trøndelag Høyres årsmøte 3. mars 2012, og fremmes av Oppdal Høyre ved leder og gruppeleder for Oppdal Høyre, Ingvill Dalseg Snøfugl.

Situasjonen i dag

I dag får landets gravide tilbud om ultralyd i uke 17-19 av svangerskapet. Først da får gravide vite om barnet de bærer er sykt eller friskt. På dette tidspunktet har kvinnen kanskje allerede merket liv i magen, hun har kanskje fått en liten “gravidmage”, nyheten om det ventede barn er fortalt til familie og venner. Og kanskje større søsken allerede ser frem til en liten søster eller bror.

Noen har behov for tidlig ultralyd og blir henvist til dette dersom det foreligger en medisinsk indikasjon eller hvis kvinnen er over 38 år. Denne undersøkelsen er regulert gjennom lov om Bioteknologi fordi det er definert som fosterdiagnostikk.

Praksis i Europa

Ti av fjorten europeiske land har innført tilbud om tidlig ultralyd/KUB. KUB står for “kombinert ultralyd og blodprøver”, og er ultralyd ved 12 uker med måling av nakkeoppklaring hos fosteret og blodprøver av kvinnen.

Bedre å få beskjed tidlig enn seint om noe er galt

Dersom det skulle være noe alvorlig galt med fosteret er det viktig å få informasjon om det tidlig, så foreldrene får tid til å tenke igjennom den situasjonen de står i og konsekvensene av det valget de gjør. Dersom fosteret er alvorlig sykt, har store misdannelser eller en dødelig diagnose har fosterets mor rett til å få innvilget sen-abort dersom hun ønsker det i følge Abortloven § 2.

Ofte er det sånn at når man har funnet noe galt med fosteret, må det følges opp med mer ultralyd og eventuell fostervannsprøve (KUB). Fosteret er nå 18 kanskje 19 uker, dagene går fort og familien er i krise. Det er en ekstra stor belastning i en allerede vanskelig situasjon at familiene må bestemme seg på kort tid, for at grensen for abort ikke skal overstiges.

Forskjellsbehandling av gravide

Det offentliges praksis i dag er en forskjellsbehandling av gravide, alle over 38 år får automatisk tilbud om tidlig ultralyd, andre må ha medisinske indikasjoner for å få den samme undersøkelsen. Det kan også påpekes at gravide som har råd til det kan få tidlig ultralyd på private klinikker. Det er ofte kvinner i de større byene som benytter dette tilbudet, da det er her privatklinikkene ligger.

Altså dagens praksis forskjellsbehandler ut ifra alder, økonomi og geografisk bosetting i landet.

De gravide blir mer fornøyde med svangerskapsomsorgen

Undersøkelser viser at mange gravide ønsker tidlig ultralyd, og dersom dette innføres rutinemessig, vil de gravide bli mer fornøyde. Og det er akkurat det som er hovedmålsettingen i svangerskapsomsorgen, fornøyde gravide.

TNS Gallup har spurt nordmenn om hva de ønsker og da svarte 3 av 4 nordmenn at de ønsker tilbud om tidlig ultralyd (www.tv2.no)

Faglige vurderinger

Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, behandlet denne saken i desember 2011, etter uttalelse fra Kunnskapssenteret. Åpent møte om tidlig ultralyd arrangert av Helsedirektoratet ble avholdt i januar 2012, her la direktør i Folkehelseinstituttet og nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten Geir Stene-Larsen frem rådets vedtak. Rådet poengterte at den offentlige svangerskapsomsorgen skal være sikker, trygg og ha en høy faglig kvalitet. Rådet fattet vedtak om at rutinemessig ultralyd bør tilbys i uke 11-13 og 17-19 for å sikre tidligst mulig ivaretagelse av formål for ultralyd i svangerskapet og for å sikre faglig kvalitet av undersøkelsen.

Kostnadsberegning

Rapporten fra Kunskapssenteret viser at kostnadene dobles hvis dagens tilbud til gravide utvides til å inkludere KUB (fra 43 til 86 millioner kroner), men rapporten viser også at de reelle kostnader ved dagens tilbud er ca. 104 millioner per år. Kostnadene skyldes at alle får ultralyd ved 18 uker, samt at ca. 10% får fosterdiagnostikk og ca. 50% får en ultralydundersøkelse før 18 uker. Ved å organisere bruken av ultralyd og fosterdiagnostikk på en bedre måte, vil samfunnet kunne spare ca. 18 millioner kroner per år. Investeringskostnader ved innføring av tilbudet er ikke medregnet.

Etikken

“Vi er redd for et sorteringssamfunn” er ofte et motargument og jeg ser hva som menes med det. Men konsekvensen her er at mange foster og kvinner som kunne fått hjelp på et tidlig tidspunkt blir den lidende part, i forhold til de som vil benytte ultralyd for å sortere ut foster. Vi er også i den tro at dersom kvinner benytter ultralyd for å sortere ut foster, så er de også villige til å ta ultralyd på en privat klinikk og tilegne seg nødvendig informasjon der (i forhold til for eksempel kjønn).

Høyre ønsker et samfunn hvor det er plass for alle, men dersom unge kvinner i dag ikke ser seg i stand til å bære frem et barn med Downs syndrom, skal ikke vi i Høyre fremstå som en høyere vokter av moralen. Avgjørelsen en ung kvinne står overfor er vanskelig og vi skal vise ydmykhet for hennes avgjørelse.     

Det vises til Danmark hvor antall barn født med Downs syndrom er halvert siden tidlig ultralyd ble innført. Man kan spørre seg om det er ultralyd undersøkelsen eller samfunnsutviklingen som bidrar til at familier velger ikke å få barn med Downs syndrom?

Teknologien er her og vil bli her, vi må finne ut hvordan vi forvalter den på riktig måte. Det gjør vi igjennom å sikre alle gravide et offentlig tilbud, som er likt for alle. Vi må sikre at det er profesjonelt og at det er kvalifiserte leger og jordmødre med gode rutiner og erfaring som arbeider med dette, det sikrer vi igjennom et offentlig tilbud. 

Det er viktig å være klar over at å ”lukke øynene” og videreføre dagens ordning er like etisk utfordrende som å innføre tidlig ultralyd til alle.

Høyres politikk

TNS Gallup har på vegne av TV2 (www. Tv2.no) gjort en undersøkelse som viser at 79% av Høyres velgere ønsker et tilbud om tidlig ultralyd (16% mot), nå må Høyre se at tiden har forandret seg. 

Vi i Høyre er opptatt av kvalitet, sikkerhet og ansvar, vi ønsker at dette skal bli et kvalitativt tilbud til alle gravide for å sikre foster og gravide best mulig.

Å si nei til innføring av tidlig ultralyd innebærer at man begrenser individets muligheter til å velge, samtidig som man aksepterer at det finnes et tilbud som ikke er kvalitetssikret og som ikke er tilgjengelig for alle.

Forslag til vedtak

Sør-Trøndelag Høyre mener at alle gravide i uke 11-13 av svangerskapet skal få tilbud om tidlig ultralydundersøkelse. Vi i Høyre er opptatt av kvalitet, sikkerhet og ansvar og ønsker at dette skal bli et kvalitativt tilbud til alle gravide for å sikre foster og gravide best mulig, samtidig som at alle skal få et likt tilbud, på tross av alder, geografi og økonomi.

På bakgrunn av ny informasjon som foreligger ønsker Sør-Trøndelag Høyre å gå inn for rutinemessig ultralyd, slik Nasjonalt Råd for Kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har foreslått.

Forslagsstiller

Oppdal Høyre ved Ingvill Dalseg Snøfugl

Relaterte artikler