Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft

Trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft

"Norge er heldigvis i en god posisjon, men heller ikke vi er forskånet" Torbjørn Røe Isaksen

Foto: Ole Espen Strand

Det er turbulente tider i internasjonal økonomi. Daglig får vi nyheter om den europeiske gjeldskrisen som leder våre største eksportmarkeder sakte, men sikkert mot økonomiske nedgangstider, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Mange land må stramme inn og mange arbeidsplasser står i fare. Norge er heldigvis i en god posisjon, men heller ikke vi er forskånet.

Det har vi merket i Telemark. Selv om store deler av næringslivet vårt går svært bra, har vi også hatt mange triste nedleggelser den siste tiden. Telemark har enorme muligheter, men også store utfordringer. Vi har blant annet flere arbeidsledige enn de fleste andre fylker.

 

Hvorfor går det bra med Norge?

 

For det første har naturen vært gavmild mot oss, men enda viktigere: Norge har dyktige arbeidsfolk og teknologer. I lange perioder har vi hatt en høyere produktivitet enn mange andre land. Det har gitt grunnlag for et høyt lønnsnivå i Norge.

 

For det tredje har Norge gjennom mange år holdt god orden i egen økonomi. Dette knytter seg blant annet til spørsmålet om hvor mye ”oljepenger” vi skal bruke til enhver tid. Politisk kan det være fristende å love mer penger til ethvert godt formål, men sluttsummen kan bli høy.

 

Ikke bare i kroner og øre, men også i ringvirkninger – vi behøver trygge jobber også i andre næringer, og vi trenger bedrifter som kan bære velferdsstaten også når inntektene fra Nordsjøen blir mindre.

 

Så langt er Høyre og Arbeiderpartiet stort sett enige. Det jeg ikke er enig med den rødgrønne regjeringen i, er hvordan de bruker vår rikdom. Da vi for et tiår siden vedtok den såkalte handlingsregelen for bruk av olje- og gassinntekter, ble det også bestemt at pengene først og fremst skulle gå til investeringer i forskning og kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser.

 

Disse viktige oppgavene har Høyre prioritert hvert eneste år siden, enten vi har sittet i regjering eller opposisjon. Det gjør vi også i vårt alternative statsbudsjett for 2012, hvor Høyre blant annet prioriterer:

 

  • Mer enn en dobling av antallet lærere som får tilbud om etter- og videreutdanning.
  • Økt satsing på forskning.
  • 1 milliard kroner mer til vei og 50 milliarder til et fond for vedlikehold av vei og bane.
  • Skattelettelser som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe – blant annet foreslår vi å øke minstefradraget med 5.000 kroner.

 

Høyres alternative statsbudsjett viser en annen retning enn Stoltenberg-regjeringens budsjett. År for år har de rødgrønne sviktet målet om å bruke oljepengene på forskning og kunnskap, samferdsel og vekstfremmende skattelettelser.

 

Relaterte artikler