Rovvilt - Høyre

Høyre mener at rovdyrene er en naturlig del av norsk natur og at disse skal forvaltes på en forsvarlig måte. Norge skal sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene bjørn, ulv, gaupe og jerv, og kongeørn. Bestandenes levedyktighet skal vurderes på skandinavisk nivå. Mulighetene for en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland bør utredes, og det må bli lettere å få tillatelse til å ta ut skadedyr.

Norge har et selvstendig ansvar for å bidra til å sikre overlevelsen til ulv i Skandinavia. Dette følger både av Bern-konvensjonen og av en namsrettsdom i 2000. I dette ligger på den ene side at Norges ansvar ikke kan overlates til naboland, mens dette på den annen side innebærer at Norge ikke alene har ansvaret for å sikre overlevelsen til ulv. I en presisering fra Bern-sekretariatet i forbindelse med rovviltmeldingen i 1997 heter det videre at Norge har et selvstendig ansvar for den enkelte art som ikke kan overlates til et naboland. 

Respekt for menneskene

Høyre bygger samtidig sin rovviltpolitikk på respekt for de som lever og oppholder seg i rovviltbelastede områder. Det er nødvendig dersom man skal få aksept for at vi har ansvar for å ha og forvalte rovviltbestander innenfor våre grenser.

Privat eiendomsrett, lokalt selvstyre, kamp mot statlig overstyring og statlig byråkrati er en viktig del av Høyres politikk. Mange av disse elementene kommer også til syne i rovviltpolitikken. Fortvilelsen hos folk som lever i rovviltbelastede områder over at de ikke blir respektert av forvaltningen er medvirkende til det sterke konfliktnivået i rovviltpolitikken. Rettigheter som går tapt som følge av rovdyrpolitikken, må etter Høyres mening erstattes fullt ut. Det er også grunnleggende for Høyre at mennesker må få en rett til å forsvare seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.

Rovviltforliket

Det ble sommeren 2011 inngått et tverrpolitisk forlik mellom alle partiene på Stortinget om rovviltpolitikken. I forliket ble det slått fast at norsk rovviltforvaltning skal skje innenfor rammen av bestemmelsene i naturmangfoldloven og Stortingets behandling av denne, Bernkonvensjonen og den todelte målsettingen etter rovviltforliket av 2004, og den videre oppfølging av dette. All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Det ble i forliket slått fast at Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer. Forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens formuleringer om internasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viste til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.

Det ble slått fast i forliket at det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes. Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.

Forliket omhandlet videre:

• Bestandsovervåking og registrering
• Konfliktdempende og forebyggende tiltak
• Forvaltning av de ulke rovviltartene

Forliket innebærer lavere bestandsmål for bjørn og sterkere lokal forvaltning. Dette vil bidra til å dempe rovdyrkonflikter. Forlikspartnerne besluttet å utsette spørsmålet om bestandsmål for ulv til 2013. Årsaken til dette er at regjeringen skal bli enige med Sverige om bestandsregistrering og fordeling av grenseulv. I tillegg er det besluttet å sette ned et utvalg som skal evaluere dagens ulvesoner. 

Forliket innebærer at de regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen innefor sin region. Nemndene skal selv ha myndighet til å fastsette forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

For Høyre var det viktig å sikre en sterkere lokal forvaltning for å få ned konfliktnivået i områder med rovdyr, og det fikk vi gjennomslag for. Forliket innebærer lavere bestandsmål for bjørn og sterkere lokal forvaltning. Dette vil bidra til å dempe rovdyrkonflikter. Høyre ønsket videre å redusere bestandsmålet for ulv, og det kommer til å kjempe for det i neste runde når bestandsmålet for ulv skal diskuteres.

Les rovviltforliket her. 

Les Høyres pressemelding om rovviltforliket her.