Norge blant de beste på lærerdekning

OECDs store utdanningsrapport for i år viser at lærerdekningen i Norge er blant de beste. - Det er positivt ettersom lærerne er den viktigste innsatsfaktoren i skolen, sier utdanningsminister Kristin Clemet.

Samtidig viser tallene at norske elever er blant dem som får minst direkte undervisning.

-Den høye lærertettheten er trolig en av hovedårsakene til at Norge kommer høyt på listen over utgifter til skolen, sier utdanningsminister Kristin Clemet i en kommentar.

Antall elever per lærer
På barnetrinnet i Norge er det gjennomsnittlig 12,4 elever per lærer mens OECD snittet er 17,7. Kun Danmark, Ungarn, Italia og Portugal har færre elever per lærer enn Norge. På ungdomsskolenivå er det gjennomsnittlig 9,9 elever per lærer og her er OECD-snittet 15 elever per lærer. Kun Belgia og Luxembourg har færre elever per lærer i ungdomsskolen enn i Norge. På videregående nivå må i gjennomsnitt 9,7 elever dele på en lærer. Her er OECD-snittet 13,9. Kun Luxembourg og Portugal har færre elever per lærer i videregående utdanning. Den gjennomsnittlige klassestørrelsen varierer i betydelig grad mellom OECD-landene. På barnetrinnet varierer den fra 36 elever per klasse i Korea til færre enn 20 elever i bl.a. Danmark, Island, Italia og Norge (19,3 elever).

Undervisningstimer
I Norge utgjør den reelle undervisningstiden 713 timer på barnetrinnet, mot OECD-snittet på 792 timer. Kun 8 av 27 OECD-land har færre netto undervisningstimer enn Norge. Elever på ungdomstrinnet får i Norge i gjennomsnitt 633 undervisningstimer (OECD-snitt 720) og på allmenfag i videregående opplæring 505 timer (OECD-snitt 648).
Netto undervisningstid er definert som lærerens arbeidstid eksklusive for- og etterarbeid samt møtevirksomhet og annet som ikke er direkte undervisning overfor elever.
En oversikt over fordelingen av undervisningtimer på fag i de to gruppene (9-11 år og 12-14 år) viser at det i den første gruppen er relativt færre undervisningstimer knyttet til basisfagene skriving/lesing/litteratur og matematikk i Norge enn i OECD-gjennomsnittet. Dette endrer seg imidlertid i forhold til gruppen 12-14, åringer, der Norge ligger på snittet.

Offentlige utgifter til undervisning
Ser man på alle utdanningsinstitusjoner målt i prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) bruker Norge 6,5%. OECD-snittet er 4,6%. Sverige bruker 6,5% av BNP til skolen. Ingen andre land har like stor andel offentlig utgifter til skolen som Norge og Sverige.

Offentlige og private utgifter til utdanningsinstitusjoner per elev
OECD-landene brukte i gjennomsnitt US$ 4 148 per elev på barnetrinnet, US$ 5 210 på ungdomstrinnet og US$ 5 919 på videregående opplæring. Tilsvarende tall for Norge er US$ 5 920 på barnetrinnet, 7 387 på ungdomsskolenivå og 7 819 på videregående nivå. Dette vil si henholdsvis 5., 4. og 5. plass blant landene som bruker mest penger totalt. Danmark brukte mest på barnetrinnet, mens Østerrike brukte mest på ungdomstrinnet og Sveits mest på videregående opplæring. Norge brukte 12 096 US$ per student i høyere utdanning i 1999. Fem OECD-land - Nederland, USA, Sverige, Canada og Sveits - bruker mer penger per student på høyere utdanningsinstitusjoner når vi tar med både offentlige og private utgifter.

Bakgrunn:
OECDs utdanningsindikatorpublikasjon, Education at a Glance 2002 er en årlig publikasjon med indikatorer på utdanningsområdet fra landene i OECD-området. Om lag to tredjedeler av indikatorene er de samme fra år til år, en tredjedel skiftes ut årlig. Til sammen omhandler årets undersøkelse 33 indikatorer. Nytt i årets undersøkelse er en større vekt på resultatindikatorer (fra PISA-undersøkelsen) i tillegg til de tidligere indikatorene som går på ressurser, tilgang og nivå i utdanningen.
Se rapporten på OECDs sider her.

Relaterte artikler